Redigerer Vikna (avsnitt)

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Multe på Bondøya.jpg|thumb|left|upright|Multe på Bondøya. {{byline|William Lee-Wright}}]]
[[Fil:Krabbefangst på Bondøya.jpg|thumb|Krabbefangst på Bondøya. {{byline|William Lee-Wright}}]]

Vikna ligger i [[Vegetasjonssoner|sørboreal vegetasjonssone]] og i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moen, Asbjørn (red.)|år=1999|tittel=National Atlas of Norway: Vegetation|utgivelsessted=Hønefoss|utgiver=Statens kartverk|side=105|isbn=82-7945-000-9|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010012803004}}</ref>

[[Kystlynghei]] har vært en vanlig landskapsform.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Fjær, Olav|år=1983|tittel=Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift|bind=37|side=33–54|issn=0029-1951}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Johansen, Line, Vesterbukt, Per og Grenne, Synnøve Nordal|år=2017|tittel=Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune|utgiver=NIBIO|andre=På oppdrag for Vikna kommune|serie=Rapport 2017:3/82|isbn=978-82-17-01875-9|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2446425}}</ref> Det finnes rundt 30&nbsp;000 dekar produktiv skog, hvorav 11&nbsp;000 dekar er kulturskog av gran og furu.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=12–13|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref> Den naturlige skogveksten er liten og overveiende av løvskog, som bjørk, osp, selje, hegg og rogn, men også noe furu. I myrene finnes det rester av gammel barskog.<ref name="Helland" /> Det er en stor tetthet av storvilt, særlig elg og rådyr. Det er også noe småvilt, som lirype, grågås og orrfugl.<ref name="jakt">{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=16–17|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref>

Gruntvanns- og skjærgårdsområdene er viktige leveområder for hekkende, fjærfellende, trekkende og overvintrende sjøfugl.<ref name="arealdel" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sæter, Jon Arne|år=1996|tittel=Naturen i Trøndelag|utgivelsessted=Trondheim|side=45|isbn=82-91671-00-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072903022}}</ref> Ti enkeltlokaliteter i skjærgården inngår i et vernet våtmarksområde, [[Vest-Vikna kystlandskap]], som er hekke- og rasteområde for teist, lundefugl og krykkje. Den største rovfuglen er havørn. Sjøpattedyr som gråsel og steinkobbe er vanlige, mens oter og falsk spekkhogger forekommer i noen grad.

Havområdene ved Vikna er gyteområder for nordøstarktisk gytetorsk ([[skrei]]) og norsk vårgytende sild. De er også gytevandringsområder for norsk vårgytende sild mot sørligere gytefelt, og fødeområder for vanlig uer. I sommerhalvåret er det beiteområder for vågehval. Det finnes også noen mindre rekefelt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, John m.fl.|år=2011|tittel=Utredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser|serie=Rapport 10:2011|andre=På oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat|utgivelsessted=Bergen|utgiver=Havforskningsinstituttet|side=17|url=http://hi.no/filarkiv/2011/11/hi-rapp_10-2011_til_web.pdf/nb-no}}</ref>

I innsjøene er det ofte mye, men små fisk. Det er også noen små vassdrag med sjøørret.<ref name="jakt" />