Redigerer Vikingene i Dublin (avsnitt)

== Nedgang og fall i vikingenes Dublin, 873–902 ==
Så følger en periode med økende splid og motsetninger blant vikingene i Dublin. Ivars død åpner for en diskusjon om arverett til lederrollen, og maktkamp blant brødrenes etterfølgere. Svekkelsen av Ivarætten fører også til fornyet kamp om makten mellom «de lyse» og «de mørke» vikingene. Sist, men ikke minst bidrar maktskifter og indre splid til å gjøre vikingene mer utsatt for angrep fra de irske overkongene.

=== Intern strid i Ivarætten ===
Det oppstår ulike fraksjoner i gruppen av de mørke vikingene. På denne tiden er brødrene Asl og Olaf begge falt, mens den langt yngre broren Halvdan ankommer Dublin etter Ivars død. I 875 blir Olafs sønn Øystein drept av sin onkel, Halvdan, sannsynligvis som et ledd i maktkampen, siden kilden omtaler drapet som svikefullt.<ref>Annals of Ulster 875.4</ref> Både Halvdan og Ivars sønn, Bård, omtales senere som ledere av de mørke vikingene; Halvdan i forbindelse med et slag i nordøstlige Irland,<ref>Annals of Ulster 877.5</ref> Bård som den som kontrollerer Dublinområdet.<ref name=":2">Downham, Clare. ''Viking kings of Britain and Ireland: the dynasty of Ívarr to A.D. 1014''. Edinburgh: 2007. </ref>
[[Fil:Dublin900.svg|miniatyr|Dublin ca. 900.]]

Bårds regjeringstid oppfattes av de irske kildene som hard. Denne tolkningen begrunnes i omtalen av hans død i 881 i to kilder. Den ene omtaler han som en despot, drept av en avdød biskop og helgen, St Cianan,<ref>Annals of Ulster 881.3</ref> den andre kaller hans død et Guds og St Cianans mirakel.<ref>Chronicum Scotorum 881</ref> Henvisningen til St Cianan skyldes Bårds tidligere ødeleggelse av en kirke viet denne helgenen. Bård etterfølges av sin bror Sigfrid, som blir drept av en ikke navngitt slektning i 888, og etterfølges av ny bror, Sigtrygg.<ref>Downham, Clare. Viking kings of Britain and Ireland: the dynasty of Ívarr to A.D. 1014. Edinburgh:2007. </ref> I 877 rapporterer kildene Halvdan død i en trefning mellom de lyse og de mørke hedningene.<ref>Annals Of Ulster 877.5</ref> Dette viser at det fortsatt var flere grupperinger av vikinger i Irland, og at dominansen til Ivarætten - de mørke vikingene – ble utfordret etter Ivars død.

I 893 er det oppstått ytterligere splittelse blant Dublinvikingene, med Ivars sønn [[Sigtrygg Caech|Sigtrygg]] på den ene siden, og jarl Sigfrid, en sannsynlig slektning, på den andre siden.<ref>Annals of Ulster 893.4</ref> Samtidig så oppstår en situasjon som krever tilstedeværelse i England. I Annals of Ulster sies det at sakserne vant en stor seier over de mørke fremmede i Buttington i dagens Wales.<ref>Annals of Ulster 893.3</ref> I Annals of Innisfallen sies det at hedninger forlot Irland i 893, og det er sannsynlig at Sigtrygg og/eller Sigfried skulle bistå slekten i krigføring i England. Sigtrygg returnerer imidlertid til Dublin i 894,<ref>Annals of Ulster 894.4</ref> der det fortsatt er politisk urolig.

=== Irene slår tilbake ===
Rivaliseringen og et klart svekket lederskap i Dublin påvirker de irske ledernes strategiske vurderinger og alliansebygging. Et eksempel er [[Flann Sinna]], sønn av Mael Sechlainn og høykonge i Irland, som i 882 allierer seg med vikinger i et felttog mot kirkestedet Armagh i nordlige UiNeill.<ref>Annals of Ulster 882.1. Ikke klart om dette er «lyse» eller «mørke» vikinger</ref> Et annet eksempel er Flanns søster som i allianse med vikingen Ottar i 883 dreper en av sønnene til Ivars bror Asl.<ref>Annals of Ulster 883.4; Chronicum Scotorum 883</ref> Begge er politisk motivert: Flann trenger støtte fra vikingene for å øke sin makt i nord, drapet på Asls sønn svekker Ivarættens posisjon. Dublinvikingene slår imidlertid tilbake, og vinner over Flann og hans allierte i et slag i 888.<ref>Annals of Ulster 888.5</ref>

I 896 faller tre av vikinglederne i Ivarætten: kong Sigtrygg blir drept av andre vikinger, mens Ivars sønnesønn Olaf og en annen vikingleder, Gluntradna, faller i slag mot overkongen i Ulster.<ref>Annals of Ulster 896.3; Annals of Ulster 896.7; Chronicum Scotorum 896</ref> Bortfallet av disse lederne kom på toppen av den allerede ustabile politiske situasjonen, og hadde ødeleggende virkning på situasjonen for Dublinvikingene/ Ivarætten.

I 902 angriper en samlet hær ledet av overkongene fra Brega og Leinster, støttet av den irske høykongen, havneområdet i Dublin og fordriver vikingene. Ifølge kildene blir mange av vikingsskipene etterlatt, og midlertidige tilfluktsteder blir beleiret. Eliten i Ivarætten forsvinner dermed i ufrivillig eksil fra Irland i 902. Arkeologiske undersøkelser tyder imidlertid på at det fortsatt var vikinger i Dublinområdet etter 902. Disse innrettet seg sannsynlig ved å betale skatt til en ny overkonge.<ref>Downham, Clare. Viking kings of Britain and Ireland: the dynasty of Ívarr to A.D. 1014. Edinburgh:2007. </ref>