Redigerer Vietnams historie (avsnitt)

== Ulike dynastier 1009-1527 ==

=== Lý-dynastiet 1009-1225 ===
[[Fil:Ly Thai To.jpg|thumb|Statue av Ly Thai To i [[Hanoi]]]]
{{utdypende|Lý-dynastiet}}
Etter Lê Long Đĩnh død i 1009, ble lederen for de militære styrkene [[Ly Thai To|Lý Thái Tổ]] (i sin samtid ble han omtalt som Lý Công Uẩn) utpekt til å ta over tronen, og grunnla slik Ly-dynastiet. Han var vokst opp i et tempel, og var en velutdannet hersker. Dette var en uvanlig vei til tronen, men hans styre ble innledningen til en god periode i landets historie,. Som en høyere offiser som befant seg i hovedstaden, hadde han hatt mange muligheter til å gripe makten etter keiser Lê Hoàns død, men hadde avstått fra dette utfra pliktfølelse. Han ble på en måte valgt til monark av hoffet, som kom enstemmig fram til dette etter en viss debatt.

Ly Thai To endret landets navn til Đại Việt («Store Viet») og flyttet hovedstaden til dagens [[Hanoi]], men kalte byen Thăng Long («Stigende drage»). Videre gikk han over til en mer offensiv forsvarstenkning og styrket økonomien for gjennom dette også trygge landet. Senere konger i Ly-dynastiet videreførte Lys offensive tanker, blant annet gjennom utbygging av [[dike]]-system for å beskytte ris-produksjonen, grunnleggelse av det adelige universitetet Quốc Tử Giám, treårige opptak av dyktige medarbeidere, gjerne fra lavere sosiale klasser, til den offentlige administrasjon, slik at dyktighet fremfor familietilknytning ble avgjørende, innføring av et forbedret skattesystem, forbedret behandling av fanger. Kvinnene hadde en viktig rolle i samfunnsordenen i Ly-dynastiet, blant annet lå skatteinnkrevingen hos såkalte «rettskvinner». Ly-dynastiet fremmet og [[buddhisme]]n i landet, men opprettholdt det religiøst pluralistiske samfunnet hvor buddhismen, [[konfucianisme|konfutsianismen]] og [[taoisme]]n levde ved siden av hverandre. I løpet av Ly-dynastiet godkjente det kinesiske [[Song-dynastiet]] Đại Việt-monarken som kongen av [[Tonkin|Giao Chỉ]] (Giao Chỉ Quận Vương).

Ly-dynastiet hadde to større kriger med Song-dynastiets Kina. Den viktigste foregikk inne i Kina i 1075 for å komme et kinesisk angrep i forkjøpet, og de ødela de kinesiske angrepsstyrkene. Året etter gikk Kina til angrep inne i Đại Việt og de møttes til et større slag ca. 40&nbsp;km fra hovedstaden. Det var imidlertid klart for begge parter at et slik slag ville ingen av partene vinne, og de ble enige om våpenhvile og de kinesiske styrkene trakk seg ut.

I løpet av Ly-dynastiet ekspanderte også riket sørover på bekostning av kongeriket [[Champa]].

=== Trần-dynastiet 1225-1400 ===
{{utdypende|Trần-dynastiet}}
Mot slutten av Ly-dynastiet, tvang den mektige medarbeideren Trần Thủ Độ kong Lý Huệ Tông til å gå i buddhistisk kloster og utropte deretter kongens syv år gamle datter til dronning. Trần Thủ Độ arrangerte så ekteskap mellom henne og sin åtte år gamle nevø Trần Cảnh og fikk slik tronen overført til sin nevø. Dette ble innledningen til Tran-dynastiet. Trần Thủ Độ forfulgte hensynsløst medlemmene av det tidligere dynastiet, og noen prinser flyktet til Korea, og er slik senere blitt omtalt som Vietnams første politiske flyktninger i eksil.

Til tross for Trần Thủ Độs hensynsløshet, viste de fleste Trần-herskerne å styre utfra de samme tanker som Ly-dynastiet. Av det som ble oppnådd av dette styret, var blant annet system for folketellinger ned på landsbynivå, fullføring av 30-binds historieverket om Đại Việt (Đại Việt Sử Ký) av Lê Văn Hưu og utviklingen av skriftspråket [[Nôm]], som er et skriftspråk for det [[vietnamesisk|vietnamesiske språk]]. Tran-dynastiet utviklet også et system for utdannelse av nye konger; etter hvert som en konge ble gammel, overførte han styret til kronprinsen, men beholdt posisjonen som [[Taishang Huang|Thái Thượng Hoàng]] («høyere majestetisk keiser») og i denne posisjonen opptrådte som [[mentor]] for den nye keiseren.

I årene [[1257]], [[1284]] og i [[1288]] ble landet invadert av den [[mongolriket|mongolske hæren]] under [[Kublai-khan]] som på dette tidspunktet hadde etablert [[Yuan-dynastiet]] i Kina, men disse angrepene ble slått tilbake. Også her vant vietnameserne over en sterkere motstander ved å unngå store slag i åpent terreng og brukte list og lokalkunnskap for å få kampene inn på sine premisser.

I denne perioden ekspanderte vietnameserne også sørover på bekostning av kongeriket [[Champa]]. Gjennom politiske ekteskap fikk de også to provinser rundt dagens [[Huế]] fra kongeriket i sør.

=== Hồ-dynastiet 1400-1407===
[[Fil:Dia trang tri rong thoi Le So.png|thumb|Tallerken fra Lê-dynastiet, datert til [[1400-tallet]]]]
[[Fil:Vietnamese stoneware vase.jpg|thumb|Vase fra Lê-dynastiet, datert til [[1400-tallet]]]]
Hồ-dynastiet eksisterte i bare syv år og hadde de to keiserne Hồ Quý Ly i [[1400]] og hans nest eldste sønn Hồ Hán Thương, som styrte fra 1400 til [[1407]]. Hồ Quý Ly var en høyere tjenestemann ved hoffet, og han tvang den siste Tran-herskeren til å gå av og tok selv makten. Han endret landets navn til Đại Ngu og flyttet hovedstaden til Tây Đô («Den vestlige hovedstaden»), dagens Thanh Hóa. Thăng Long (Hanoi) ble omdøpt til Đông Đô («Den østlige hovedstaden»).

I ettertiden har dette dynastiet fått ansvaret for å skape intern strid og så å tape landet til en ny kinesisk okkupasjon av [[Ming-dynastiet]]. Men i løpet av denne relativt korte perioden ble det gjennomført en rekke ambisiøse reformer, som styrking av [[matematikk]] i utdannelsen, åpen kritikk av  [[Konfusianisme|konfusiansk]] filosofi, innføring av papirpenger, bygging av store krigsskip og artilleri og en landreform. Hồ Quý Ly gikk av allerede året etter maktovertakelsen, men fortsatte som rådgiver og mentor for sin sønn Hồ Hán Thương slik Trần-kongene hadde gjort.

=== Ny kinesisk okkupasjon 1407-1428 ===
I [[1407]] okkuperte kinesiske styrker fra [[Ming-dynastiet]] igjen Vietnam, offisielt for å gjeninnsette Tran-dynastiet. Kineserne tok både Hồ Quý Ly og Hồ Hán Thương til fange. Kineserne [[anneksjon|annekterte]] landet og la det inn under den kinesiske keisertronen da de hevdet at det ikke fanten noen Tran-arving til tronen. Men nesten umiddelbart startet Tran-tilhengere en militær motstandskamp. Denne hadde innledningsvis framgang, men interne stridigheter førte til et større nederlag i [[1413]].

Under ledelse av den rike Lê Lợis ble det organisert en ny motstandskamp med utgangspunkt i hans områder litt sør i landet, og etter en rekke innledende nederlag kunne de rykke nordover og innta Đông Quan, dagens Hanoi, hvor kineserne hadde sin hovedbase og administrasjonsenter. Den kinesiske keiseren sendte forsterkninger sørover, men disse ble stoppet i et bakhold og den kinesiske kommandanten ble drept. De kinesiske styrkene i landet overga seg i [[1428]].

=== Lê-dynastiet 1428-1527 ===
{{utdypende|Lê-dynastiet}}
Lê Lợi tok makten og besteg tronen etter seieren mot kineserne, og innledet slik Le-dynastiet. Lê Lợi tok tilbake navnet Đại Việt for landet og flyttet hovedstaden tilbake til Thăng Long (Hanoi).

Le-dynastiet gjennomførte en ny landreform for å revitalisere landbruket etter krigen og den kinesiske okkupasjonen. I motsetning til de tidligere Ly- og Tran-kongene, som var mer influert av [[Buddhisme|buddhistisk tenkning]], baserte Le-kongene seg mer på [[konfusianisme]]. Det ble utarbeidet et omfattende lovverk, den såkalte Hồng Đức som inneholdt sterke konfusianske elementer, men også en styrking av kvinnenes rettigheter. Kunst og arkitektur ble i denne perioden mer kinesiske inspirert enn i Ly- og Tran-dynastiene. Le-dynastiet utarbeidet et nasjonalt kartverk og ba Ngô Sĩ Liên fortsette å videreføre historieverkene om landet fram til Lê Lợi. Det ble i denne perioden opprettet sykehus og tilsyn med eldre og syke og det ble organisert distribusjon av medisiner til områder som var rammet av epidemier.

I [[1471]] invaderte Le-dynastiets styrker under ledelse av kong Lê Thánh Tôn [[Champa]] og inntok hovedstaden Vijaya, og slik avsluttet Champas periode som et maktsentrum i regionen, selv om mindre deler av kongedømmet overlevde fram til 1700-tallet. Det militære nederlaget førte til at Cham-folket ble spredt over hele Sørøst-Asia og området som nå er det sentrale Vietnam ble kolonisert av vietnamesere uten særlig motstand. Men fortsatt eksisterer Cham-gruppen som en viktig nasjonal minoritet i dagens Vietnam. Byen [[Huế]] ble anlagt i [[1600]] nær der Champas hovedstad Indrapura en gang lå.

I [[1479]] rykket kong Lê Thánh Tôn inn i [[Laos]] og inntok hovedstaden Luang Phrabang.