Redigerer Vietnamkrigen (avsnitt)

== Opptrapping av krigen ==
[[Fil:Vietnamwar.png|right]]Under president [[John F. Kennedy]] ble de første amerikanske militære rådgiverne sendt til Vietnam. Det ble også sendt store mengder militært utstyr i form av panservogner, helikoptre, og håndvåpen. Innen slutten av 1961 var det 2700 amerikanske rådgivere integrert i sør-Vietnams hær<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/64770964|tittel=Triumph forsaken : the Vietnam war, 1954-1965|etternavn=1971-|fornavn=Moyar, Mark,|dato=2006|utgiver=Cambridge University Press|år=|isbn=9780521869119|utgivelsessted=Cambridge|side=144|sider=|kapittel=|oclc=64770964|sitat=}}</ref>. Selv om de i prinsippet ikke skulle direkte delta i kamphandlinger, havnet amerikanerne stadig i skuddvekslinger. Samtidig økte nord-Vietnam og Viet Congs militære slagkraft. 3 amerikanske rådgivere ble drept og 5 helikoptre gikk tapt under [[slaget om Ấp Bắc]] den 2. januar 1963.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/64770964|tittel=Triumph forsaken : the Vietnam war, 1954-1965|etternavn=1971-|fornavn=Moyar, Mark,|dato=2006|utgiver=Cambridge University Press|år=|isbn=9780521869119|utgivelsessted=Cambridge|side=194|sider=|kapittel=|oclc=64770964|sitat=}}</ref> Slaget ga inntrykket overfor verden at sør-Vietnam var i ferd med å tape krigen<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/64770964|tittel=Triumph forsaken : the Vietnam war, 1954-1965|etternavn=1971-|fornavn=Moyar, Mark,|dato=2006|utgiver=Cambridge University Press|år=|isbn=9780521869119|utgivelsessted=Cambridge|side=|sider=203-205|kapittel=|oclc=64770964|sitat=}}</ref>.[[Fil:VietnamkriegPersonen1966.jpg|thumb|right|En del sentrale aktører i 1966: fra v.: [[Lyndon B. Johnson]], [[William Westmoreland]], [[Nguyen Van Thieu]] og [[Nguyen Cao Ky]]]]
[[Fil:Degar troops-US Allies-Vietnam War.jpg|mini|Amerikanske og [[FULRO]]-soldater sammen under Vietnamkrigen]]
Ved årsskiftet 1963-1964 besluttet Nord-Vietnam å utnytte den kaotiske situasjonen i Sør for å trappe opp angrepet mot den sørvietnamesiske regjeringen. Målet var å tilintetgjøre den sørvietnamesiske hæren. Innad renset kommunistpartiet for de moderate medlemmene. Beslutningen om opptrappingen førte til en drastisk økning i antall angrep i Sør<ref>{{Kilde bok|tittel = Hanoi's Road to the Vietnam War, 1954-1965|etternavn = Asselin|fornavn = Pierre|utgiver = University of California Press|år = 2013|isbn = 978-0-520-95655-1|utgivelsessted = Berkeley and Los Angeles, California|sider = 162-205|kapittel = }}</ref>. 

For å hindre at Sør-Vietnam skulle kunne risikere å falle, trappet også USA opp i årene [[1964]]&ndash;[[1966]] med regulære militære enheter som engasjerte seg direkte i kampene. Amerikanerne ble trukket inn i en [[Utmattelseskrig|utmattelses-]] og [[geriljakrig]] mot [[Vietnams folkehær|den nordvietnamesiske hæren]] og geriljabevegelsen [[Front National de Liberté (Vietnam)|FNL]] som ifølge den [[øverstkommanderende]] for FNL, [[Trần Văn Trà]], var en enhetlig militær styrke som tok sine ordre fra [[Politbyrået for det vietnamesiske kommunistparti|politbyrået i Hanoi]].<ref name="Tra">{{Cite web |author= [[Trần Văn Trà]] |title= Vietnam: History of the Bulwark B2 Theatre |url= https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |accessdate= 2010-08-17 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20110710014414/https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-13 |arkiv-dato=2011-07-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110710014414/https://facultystaff.richmond.edu/~ebolt/history398/TranVanTrasCommentsOnTet68_2.html |url-status=yes }}</ref> Et omfattende nettverk av stier og veier gjennom særlig Laos, men også Kambodsja, den såkalte [[Ho Chi Minh-stien]] sikret forsyningslinjene til de nordvietnamesiske styrkene og FNL i sør.

Et foreløpig klimaks kom ved [[Tết-offensiven]] under den vietnamesiske nyttårsfeiringen [[Tết]] i februar [[1968]] og [[slaget om Huế]] som varte til begynnelsen av mars og [[slaget ved Khe Sanh]] som ikke endte før i april samme år. De nordvietnamesiske styrkene ble til slutt slått tilbake og oppnådde nok ikke de militære målene. Flere i Sør-Vietnam, spesielt de som hadde sittet på gjerdet, tok avstand fra kommunistene.<ref>{{Kilde bok|tittel = The Vietnam War: An Assessment by South Vietnam's Generals|etternavn = Sorley|fornavn = Lewis|utgiver = Texas Tech University Press|år = 2010|isbn = 978-0896726437|utgivelsessted = |sider = |kapittel = The general offensives of 1968-1969}}</ref> Men i Vesten ble Tet-offensiven en stor politisk seier for Nord-Vietnam. Tết-offensiven hadde flyttet krigen inn i byer og i områder som amerikanerne hadde erklært som sikre og det ble nå klart, særlig for den amerikanske opinionen, at krigen ikke ville la seg vinne innenfor de økonomiske, menneskelige og militære midler de var villige til å ofre. I tillegg ble Vietnamkrigen den første krigen med en intens mediedekning, særlig via TV, og krigens redsler kom hjem i de amerikanske stuene. [[My Lai-massakren]], som i et krigshistorisk perspektiv dessverre ikke er så spesiell og ble overskygget av [[Huế-massakren]] i antall drepte, ble allikevel for alle krigsmotstandere i Vesten en symbolsak for meningsløs nedslakting av mennesker i en unødvendig krig. Den politiske belastningen, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk ble for stor. I [[1969]] ble en av kuppmakerne mot Diệm, [[Nguyen Van Thieu]] president og det ble satset på å vinne folkelig støtte, men uten særlig hell.