Redigerer Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940 (avsnitt)

== Etterspill ==
[[File:Nazi-occupied Parliament of Norway 1941.jpg|thumb|Quislings kupp-administrasjon tok opphold i [[Stortingsbygningen]]. Den varte kun i seks dager før den ble avsatt av tyskerne og erstattet med [[Administrasjonsrådet]]. Bildet viser Stortinget med de tyske okkupantenes [[Tysklands flagg#Det tredje rike 1933–1945|orlogsflagg med hakekors]], [[V-tegn]] og propagandabanneret «[[Hitler-Tyskland|Tyskland]] seirer på alle fronter» {{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1941}}]]
Det viste seg fort at Quislings initiativ kun skapte komplikasjoner, også innad i egen kupp-regjering. Det var kun Hustad, Hagelin og Meidell som Quisling hadde konferert med på forhånd, og de fem andre var ikke engang i Oslo. Jonas Lie og Ragnvald Hvoslef valgte heller å melde seg for sine militære avdelinger for å ta del i kampen mot invasjonen, og Frederik Prytz og Ragnar Skancke uttalte til pressen og til tyske myndigheter at de ikke ville være med i regjeringen. Gulbrand Lunde forsøkte å kontakte Quisling for å avslå statsrådposten, og valgte å deponere avslagstelegrammet sitt i Rogaland fylkesmannskontor da han ikke nådde igjennom med telegrafen til Oslo.<ref name= "Høidal(1988)-296" />

Kuppet var kommet overraskende på den tyske ledelsen i Berlin. Hitler tok nyheten godt, og instruerte Curt Bräuer om nå å se bort i fra Nygaardsvold og forholde seg til kong Haakon alene. Den 10. april sendte Quisling et telegram til Hitler der han takket for «den storartede hjelp i siste time til beskyttelse av Norges nøytralitet og integritet», noe som åpenbart måtte hatt en ironisk klang for de nordmenn som kjempet mot den tyske invasjonen.<ref name="Dahl(1992)-88-89" /> Det tok imidlertid ikke mange dager før Hitler gikk tilbake på løftet sitt, etter at Bräuer hadde jobbet hardt for å sette Quisling på sidelinjen. Bräuer manglet tillit til Quislings evner, og arbeidet heller for en ny midlertidig regjering oppnevnt av [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], det såkalte [[Administrasjonsrådet]].<ref name="Dahl(1992)-91-95" />

Den 15. april innkalte Bräuer Quisling til et møte og beordret ham til å trekke seg. Quisling forsøkte seg med å si at dette måtte klareres med Hitler, men Bräuer fortalte at ''der Führer'' allerede hadde tatt beslutningen. Like etterpå kom [[Paal Berg]] til møtet, og Bräuer beordret da nordmennene til å bli enig om hvordan Quisling-regjeringen skulle overlate makten til Administrasjonsrådet. I løpet av dagen forsøkte Quisling desperat å skaffe støttespillere, men på kvelden ble det kalt inn til en seremoni hos [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Her ble Quisling først tvunget til å erklære at han overlot makten til Administrasjonsrådet, før Berg helt kort takket «herr Quisling» for at han gikk av.<ref name= "Høidal(1988)-314-317" />

Det var dermed slutt for Quislings «nasjonale regjering» i denne omgang. Regjeringen hadde aldri hatt noen reell makt, og hadde det ikke vært for at Hitler først var entusiastisk hadde tyske militære og diplomatiske myndigheter slått ned foretaket allerede samme dag som radiotalen. Quisling hadde i så måte ikke oppnådd annet enn å skape forvirring og gjøre [[Quisling#Quisling som skjellsord|eget navn til et skjellsord]] for ettertiden.<ref name= "Høidal(1988)-317" />