Redigerer Victor Herbert (avsnitt)

=== Musikklivet i New York City ===
Seidl ble en viktig [[mentor]] for Herbert og viste spesiell interesse i å dyktiggjøre Herbert som komponist. Da de kom til New York, ble Herbert og Förster aktivt med i New Yorks tyske musikksamfunn. De slo seg sammen og møttes på kafeer, slik som Luchows. På disse kaféene delte Herbert ut sitt [[visittkort]] som fortalte at Herbert var «solo cellist from the Royal Orchestra of his Majesty, the King of Wurtemberg. Instructor in cello, vocal music and harmony.»<ref name="Setting">Mott, Alyce.</ref> Herbert håpet dermed å skaffe seg en ekstra inntekt ved undervisning, da han bare tjente 40–50 dollar i uken som cellist i «Met»s [[orkestergrav]].
[[Fil:Anton_Seidl.png|thumb|Anton Seidl, Herberts mentor og venn.]]
Herbert ble snart en prominent person i New York Citys musikkliv. Den 8. januar 1887 gjorde han sin første amerikanske soloopptreden på cello i en oppføring av sin egen ''Suite for Cello and Orchestra, Op. 3'' med [[Walter Damrosch]] som dirigent for New Yorks Symphony Selskap ved Metropolitan Opera House. Avisen ''New York Herald'' skrev om arrangementet: «[Herbert'] style is infinitely more easy and graceful than that of most cello players».<ref name="Setting">Mott, Alyce.</ref> Denne varme mottagelsen førte raskt til flere soloengasjementer samme år, inklusive oppføringen av hans egne ''Berceuse'' og ''Polonais''. Herbert fortsatte som cellosolist ved store amerikanske orkestre frem til 1910-tallet. Høsten 1887 dannet han sitt eget 40-manns orkester, «The Majestic Orchestra Internationale», som han dirigerte og hvor han også spilte solo. Selv om hans orkester overlevde bare en sesong, så opptrådte det i flere av New Yorks mest betydningsfulle [[konsertsal]]er .<ref name="Setting">Mott, Alyce.</ref>. Samme året grunna han «New York String Quartet» sammen med [[fiolin]]istene [[Sam Franko]] og [[Henry Boewig]] og [[viola]]spiller [[Ludwig Schenck]].  Gruppens første konsert ble arrangert 8. desember 1887, og de fortsatte å gi gratiskonserter i flere år i [[Steinway|Steiway Hall]] hvor de fikk et entusiastisk publikum og høstet mye ros.<ref>Waters, pp. 39-40</ref>

I løpet av sommeren 1888 ble Herbert Seidls assisterende dirigent ved [[New York Philharmonic|New York filharmonien]]<nowiki/>s ti ukers sommerkonsertsesong på [[Boardwalk]] ved [[Brighton Beach]], en prestisjefylt post. Seidls konsertsesong gjorde Brighton Beach til et viktig sted for New Yorks musikalske [[venue]] hver sommer.<ref name="Setting">Mott, Alyce.</ref> Herbert dirigerte et 80-manns orkester med lettere stykker, samtidig med et mer seriøst repertoar for sommerkonsertene og for festivaler i løpet av de neste få årene.<ref name="Grove">Ledbetter, Steven.</ref> Herberts forbindelse med New York filharmonien endte i 1898 etter elleve sesonger, hvor han tidvis var assisterende dirigent, gjestedirigent og solocellist. Høsten 1888 ble Herbert leid av sopranen [[Emma Juchs]] for å dirigere et «concert party» under en turné til byer og landsbyer i [[Midtvesten]], som hadde opplevd lite av musikk. De hadde et variert program av sanger, operascener og [[arie]]r. [[Akkompagnatør]]en var vanligvis pianisten, [[Adele Aus de Ohe]] med Herbert på cello. Gruppen presenterte sine konserter til sine rike tilhørere i fasjonable, private selskap og oftest for mindre, lokale tilhørere, og ga de en innføring i opera, sang og tidens musikk.<ref name="Setting">Mott, Alyce.</ref>