Redigerer Vicomagistri (avsnitt)

== Hvem ble vicomagistri? ==
Personene som tok på seg dette embetet etter Augustus' reorganisering i år 7 f.Kr., var stort sett frigitte slaver.<ref>{{Kilde bok|tittel = The neighborhoods of Augustan Rome|etternavn = Lott|fornavn = J. Bert|utgiver = Cambridge|år = |isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Frigitte slaver var personer som tidligere hadde vært slaver, men som hadde fått friheten av sin tidligere eier. Frigitte slaver fikk i tillegg byborgerskap. Etter at slaven ble frigjort oppstod et patron- og klientforhold mellom den tidligere eieren og den tidligere slaven. Dette var et gjensidig avhengighetsforhold, og klienten sto i takknemlighetsgjeld til patronen, ettersom det å gi noen friheten var en svært sjenerøs handling.

At frigitte slaver ble engasjert i et embete tilknyttet keiseren var nytt, og hvorfor Augustus tillot dette er ikke helt klart. De frigitte slavene var en gruppe mennesker som befant seg lengst nede på den sosiale rangstigen blant de frie borgerne i Roma, og inngikk i det samfunnssjiktet som ble omtalt som [[proletarii]] – proletarer. Foruten frigitte slaver ble frifødte borgere som ikke eide eiendom regnet med blant Romas proletarii.

Det skal påpekes at det ikke var alle frigitte slaver som anså vicomagistri-embetet som ettertraktet; heller ikke var det en mulighet for alle, ettersom det krevde at man hadde nok av egne ressurser til å ha embetet. En del svært rike frigitte slaver ønsket trolig ikke embetet, siden det ble rangert langt ned på den sosiale rangstigen. I de første årene etter år 7 f.Kr. gikk også frifødte borgere inn i vicomagistri-embetet, men etter 3–4 år var det utelukkende besatt av frigitte slaver.