Redigerer Vesuv (avsnitt)

== Antikkens omtale ==
Både [[Vergil]], [[Suetonius]] og [[Martialis]] sa at her hadde ildguden Vulcanus [[smie]]n sin. Her inne bodde gigantene, for man hørte dem banke i fjellveggen når jorden buldret fordi de ville ut. Når jorden ristet, var de sluppet fri og gikk rundt på fjelltoppen. Det var også herfra at [[Proserpina]] ble røvet og ført ned i [[underverden]]en.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Aschehoug Oslo, ISBN 978-82-03-23682-2. s. 80-81</ref>

I [[antikken]] ble ikke Vesuv omtalt som en vulkan, siden ordet ikke fantes på latin. [[Strabon]] beskrev den i sin ''Geografi'': «Dette [[Distrikt (administrativt område)|distriktet]] var brennende jord i gammel tid, med [[krater]]e som spydde [[ild]]. Men siden brenselet opphørte over tid, døde ilden.» [[Diodorus Siculus]] skrev i sin ''Verdenshistorie'' at «området kalles Flegrea fra fjellet Vesuvius, som en gang spydde ut en stor elv av ild, slik [[Etna]] gjør på [[Sicilia]]. Der er den dag i dag mange tegn på denne gamle [[ild|brannen]].» Martial skrev i [[88]], etter [[katastrofe]]n: «Her ligger Vesuv, som for ikke så lenge siden var dekket av grønne vinranker… [[Bacchus]] elsket disse jordene… Inntil nylig danset [[satyr]]ene på fjellet… Dette var [[Venus]]' land… Dette var Herkules' land… Alt ligger nedsunket i flammer og trist aske.»<ref> Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo s. 79-80</ref>

Det var på toppen av Vesuv at opprøreren [[Spartacus]] i 73 f.Kr skal ha slått leir med sin hær av [[Slaveri|slaver]] fra gårdene i Campania, ofre for rike godseiere i [[Roma]]. Sammen vant de store seire over [[Romerriket|romerske]] [[Romersk legion|legionærer]] som var sendt for å nedkjempe dem.<ref>Hauken, Aage (2009): ''I skyggen av Vesuv'', Oslo, s. 88</ref>