Redigerer
Vesterålskraft
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Utbygging av egne kraftverk=== Så snart selve krigshandlingene våren 1940 var over, satte kraftlaget i gang med å bygge sitt første egne kraftverk, en ny kraftstasjon i [[Vangpollen kraftverk|Vangpollen]]. Det første aggregatet i Vangpollen ble satt i drift 26. mars 1942. [[Norges vassdrags- og energidirektorat|Vassdragsvesenet]] hadde for øvrig krevd at når kraftstasjonen i Vangpollen kom i drift, skulle Vesterålens Kraftlag forsyne Indre [[Eidsfjorden (Vesterålen)|Eidsfjord]], som da var en del av Hadsel kommune, med strøm. Kraftlaget måtte også selge en del strøm til Hadsel over linja Sortland – Rise – Hadsel grense. Innen det andre aggregatet i Vangpollen, Vangpollen II, kunne settes i drift 13. januar 1950, hadde kraftlaget fått så mange nye abonnenter at det ble knapphet på strøm. Strømmen måtte [[rasjonering|rasjoneres]], med utkoblinger både dag- og nattestid. Selv ikke det nye aggregatet kunne hjelpe mye på situasjonen, ettersom sommeren 1950 ble svært nedbørsfattig. De neste to somrene ble også tørre. Kraftlaget tok opp igjen den gamle planen om å bygge kraftverk innerst i Djupfjorden og dessuten et kraftverk ved Strielva, litt lenger ute i den samme fjorden. Strielvanlegget skulle bygges først, for å få anleggsstrøm til utbyggingen innerst i fjorden. Men det trakk ut med finansieringen av kraftverket, det ble forsinkelser også med rørleveransene, og et steinsprang våren 1951 og påfølgende geologiske undersøkelser viste at den etter hvert ferdigbygde kraftstasjonsbygningen lå på et rasfarlig sted. Dermed ble Strielvutbyggingen skrinlagt. Kraftstasjonsbygningen ble for øvrig ikke revet, og står fremdeles (pr. 2009). Byggingen av kraftverket innerst i Djupfjorden gikk også sakte, men [[Djupfjord I kraftverk]] kom i produksjon 3. april 1952. Det andre byggetrinnet i Djupfjorden ble planlagt alt mens det første var under bygging. Djupfjord II skulle utnytte fallet fra Beibarnvatnan til Storvatnet i Djupfjorden, og det ble også bestemt å føre Øvre Blokkvatnet (Trivatnet) i Blokkenvassdraget i tunnel over til Djupfjordvassdraget. Drivingen av den 2,8 km lange tunnelen gikk ikke spesielt raskt, på grunn av at det manglet folk til tunnelarbeidet. Etter at gjennomslagssalven ble sprengt, gikk det et undervannsras i Øvre Blokkvatnet, og det måtte flere sprengninger og mye fjerning av masse til før vanntunnelen ble brukbar. Det endelige gjennomslaget kom 13. juni 1957, over 7 måneder etter at det første forsøket var gjort, og nesten 4 år etter at tunnelarbeidet startet. [[Djupfjord II kraftverk]] ble satt i drift 21. september 1957. Planene om å utnytte Strielvvassdraget ble omsider tatt opp igjen, og et kraftverk ble bygd inne i fjellet ved Strielva. [[Strielva kraftverk]] ble satt i drift 1. november 1984. Djupfjord I og Djupfjord II ble oppgradert i 2007. Oppgraderingen av Djupfjord I var den største, og den ble forsinket på grunn av problemer under arbeidet. Djupfjord I var ute av drift i 8 1/2 måned fram til den kunne settes i drift igjen 8. januar 2008. Etter som kraftlagets egne kraftverk på [[Hinnøya]] ble ferdig og linjenettet ble utbygd, ble de gjenværende småkraftverkene i kommunene nedlagt. Det dieseldrevne kraftverket på [[Steine i Bø|Steine]] i Bø ble nedlagt da linjenettet sto klart dit rundt 1949. Fagerhaugverket i Bø ble overtatt av kraftlaget i 1947 og nedlagt høsten 1950. Kraftverket på [[Skogsøya]] i Øksnes ble nedlagt da linjenettet nådde dit før jul i 1951. På Sortland var kraftverket ved Storvatnet i drift fram til 16. september 1954. I [[Blokken]] overtok kraftlaget rettighetene til å selge strøm til bygda, fra skipsverftet, men skipsverftet beholdt retten til å produsere kraft til sin egen bedrift. Kraftverket i Blokken solgte strøm til Vesterålens Kraftlag fram til 1975, og er fremdeles i drift som strømprodusent til verftet.<ref>Se blant annet [http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202006/Oppdragsrapport%20A%202006/oppdragsrapportA14-06.pdf NVE: Hydrologiske analyser for ulike vannuttak og reguleringer i 178.43Z Blokkelva]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (2006, s. 6-9)</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon