Redigerer Vesten (avsnitt)

== Historiske inndelinger ==
De geopolitiske inndelingene i Europa som skapte konseptene Øst og Vest hadde sin opprinnelse i [[Romerriket]].<ref>Bideleux, Robert; Jeffries, Ian (1998): [http://books.google.com/books?id=U39AYJm1L94C ''A History of Eastern Europe: Crisis and Change'']. Routledge. ISBN 978-0415161121. s. 48.</ref> Den østlige delen av Middelhavet var preget av meget urbaniserte kulturer som hadde [[gresk]] som et felles språk (som igjen hadde sin opprinnelse i [[Aleksander den store]] og hans [[Hellenisme|hellenistiske]] etterfølgere), mens den vestlige delen var mindre urban, mer preget av jordbruksland i sitt vesen og som raskt tilpasset seg [[latin]] som felles språk. Etter at [[Vestromerriket]] kollapset ble vestlige Europa til sist adskilt fra den østlige delen hvor bysantinsk gresk og østlig kristendom ble de grunnleggende innflytelsene i den arabisk-muslimske verden og blant østlige og sørlige slaviske. Den [[katolsk]]e vestlige og sentrale Europa som sådan, opprettholdt en særskilt identitet spesielt da den begynte å reformere og sementere seg i løpet av renessansen. Selv etter den protestantiske reformasjonen fortsatte [[protestantisk]]e Europa å se på seg selv som mer knyttet til katolske Europa enn med andre deler av antatte siviliserte verden.

Bruken av begrepet Vesten som et spesifikk kulturell og geopolitisk begrep utviklet seg i løpet av [[Oppdagelsestiden|oppdagelsenes tidsalder]] da Europa spredte sin kultur til andre deler av verden. I de to siste århundrene har begrepet den vestlige verden tidvis blitt benyttet synonymt med den kristne verden grunnet den tallmessige dominansen av katolikker og protestanter sammenlignet med andre kristne tradisjoner, skjønt denne dominansen er ganske nylig. Etter hvert som europeere ble mindre religiøse og mer sekulære i løpet av 1800- og 1900-tallet har begrepet den vestlige verden fått mindre religiøse konnotasjoner og mer politisk betydning, særlig i løpet av [[den kalde krigen]]. I tillegg har de tettere forbindelsene mellom Vesten og Asia og andre deler av verden i nyere tid ført til at innholdet og meningen i begrepet har blitt langt mer tåkete.

=== Hellenistisk tid ===
[[Fil:Location greek ancient.svg|frame|left|Den greske kulturens spredning, ca. 500-tallet f.Kr.]]
Den [[Hellenisme|hellenistiske]] distinksjonen mellom [[barbar]]ere og grekere kontrasteres i mange av de greske koloniene i forskjellen mellom den greskspråklige kulturen og de omgivende ikke-greske kulturene. I tiden tidlig på 500-tallet f.Kr. så [[Herodot]] på [[Perserkrigene|de persiske krigene]] som en konflikt mellom [[Europa]] og [[Asia]]. Ingen av de greske forfatterne benyttet betegnelsene «øst» og «vest» da de beskrev konflikten. Den anakronistiske bruken av begrepene angående konflikten kan også være misvisende da begrepet vest heller begynte å bli benyttet for å skape kontrast mot grekerne og den gresktalende kulturen.

Vestlige samfunn sporer sine kulturelle opprinnelse til gresk filosofi og den kristne religion, en tråd som begynte i antikkens Hellas ved at ''[[Det gamle testamente]]'' først ble oversatt fra [[hebraisk]] til [[gresk]] og benyttet således gresk terminologi. Vegen gikk videre gjennom [[Romerriket]], og etter kristendommens inntog (etter at den oppsto i [[Midtøsten]]) ble spredt gjennom hele Europa.

I løpet av [[folkevandringstiden]] ble de vestlige delene av Romerriket, [[Vestromerriket]], erobret av [[Germanere|germanske]] folkeslag og kom til sist til å dominere det vestlige kristne [[pave]]dømmet (som holdt en politisk og religiøs autoritet, en samfunnsform fjernt fra den greske sivilisasjon i alle dens stadier), noe som førte til et brudd mellom øst og vest i Europa, mellom det latinske vest og bysantinskgresk øst. [[Det store skisma 1054|Det store skisma]] i [[1054]] og det fjerde korstog bekreftet og sementerte bruddet.

Ideen om et vestlig samfunn påvirket av (men ikke direkte en evolusjon av) antikkens Hellas gir kun mening fra [[renessansen]] av for Vestens historie da gresk kunst og filosofi ble «gjenoppdaget» i Vesten.

=== Romerriket ===
[[Fil:Westeastrome.png|thumb|De vestlige østlige delene av Romerriket.]]
Antikkens Roma (510 f.Kr. – 476 e.Kr.) var en sivilisasjon som vokstre fram fra en bystat grunnlagt på Den italienske halvøya på 800-tallet f.Kr. til å bli et veldig verdensrike som strakte seg rundt hele Middelhavet. I løpet av de årene [[Romerriket]] eksisterte vekslet det fra å være et [[Det romerske kongedømme|monarki]], til [[Den romerske republikk|republikk]] til et [[autokrati]]sk ([[Det romerske keiserriket|keiserdømme]]) rike. Det kom til å dominere vestlige delen av Europa (landene nord for [[Rhinen]] unntatt), [[Balkan]] og hele området rundt Middelhavet gjennom erobring ved romerske legioner og deretter kulturell tilpasning ved å gi romerske privilegier og til sist statsborgerskap til hele riket. Uansett, til tross for dets store arv var det en rekke faktorer som til sist førte til Romerrikets nedgang og fall.

Den vestlige delen av riket, [[Vestromerriket]], kollapset og ble brutt opp i en rekke uavhengige kongedømmer på 500-tallet grunnet borgerkriger, korrupsjon, og ødeleggende germanske invasjoner fra stammer som [[goterne]], [[frankerne]] og [[vandalene]].

[[Østromerriket]] ble styrt fra Konstantinopel, og vanligvis referert til som Det bysantinske rike etter år 476, den tradisjonelle dato for Vestromerrikets fall, og for begynnelsen på [[tidlig middelalder]]. Østromerriket overlevde Vestens fall og beskyttet romerske juridiske og kulturelle tradisjoner, kombinert med greske og kristne elementer, i ytterligere tusen år. Antikkens Roma og Romerriket bidro stort til utviklingen av lov, krig, kunst, litteratur, arkitektur, teknologi og språk til den vestlige verden, og dets historie fortsetter å ha en betydelig innflytelse på verden i dag.

=== Den kristne skisma ===
* ''Se [[Skisma]] og [[Det store]]
Tidlig på [[400-tallet]] etablerte keiser [[Konstantin den store]] byen [[Konstantinopel]] som hovedstad for [[Østromerriket]]. Den østlige riket omfattet landene øst for [[Adriaterhavet]] og grenset mot den østlige delen av [[Middelhavet]] og deler av [[Svartehavet]]. Delingen av Romerriket i en østlig og en vestlig del reflekterte administrasjonen av den kristne kirke mellom Roma og Konstantinopels debatt og krangling om hvem av byene som var hovedstad og overhode for kristenheten.

Etter hvert som de østlige og vestlige kirkene spredde deres innflytelse kan linjen mellom «Øst» og «Vest» bli beskrevet som skiftende, men den fulgte generelt et kulturelt skille som ble definert ved eksistensen av Det bysantinske rike og den vekslende makten og innflytelsen til kirken i Roma. En del, som Huntington, har teoretisert at denne kulturelle skillet eksisterer også under den kalde krigen som den tilnærmede vestlige grensen til de landene som var alliert med [[Sovjetunionen]], Andre har kritisert dette synet på grunnlag av de forveksler Østromerriket med [[Russland]], særlig i betraktning av det faktum at landet hadde mange av sine historiske røtter i Bysants mens Hellas var alliert med Vesten under den kalde krigen.

Under [[Karl den store]] etablerte frankerne et rike som ble anerkjent som [[Det tysk-romerske rike]] og som arvtager av Romerriket, av paven i Roma, noe som var en fornærmelse overfor den romerske keiseren i Konstantinopel. Kroningen av den tysk-romerske keiseren av paven førte til antagelsen at den fremste makten var det pavelige hierarkiet, noe som varte fram til den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]]. [[Norden]], [[Tyskland]], [[Storbritannia]] ([[England]] og [[Skottland]], men ikke [[Irland]]) og andre land ble protestantiske. I denne konteksten kan den protestantiske reformasjonen bli sett på som et [[skisma]] med den latinske, katolske kirke. [[Martin Luther]] brøt med paven og med keiseren, støttet av mange tyske fyrster. Disse endringene ble overtatt av den [[Danmark|danske]] og [[Sverige|svenske]] kongen (og fikk således konsekvenser for [[Norge]]).

=== Vestens kolonialisme ===
[[Fil:Punch Rhodes Colossus.png|thumb|Politisk karikatur fra 1892, som forestiller [[Cecil Rhodes]] med en [[telegraf]]kabel over [[Afrika]]. Rhodes var en av de koloniledere som spredte [[Det britiske imperiet]] med vestlig kultur og teknologi til fremmede land, på godt og ondt.]]
[[Fil:HIH Prince Yorihito Higashifushimi.jpg|thumb|Den [[japan]]ske prinsen [[Higashifushimi Yorihito]] i vestinspirert uniform på 1890-tallet. Japan hadde lenge hatt en særegen kultur, men siden [[Meijirestaurasjonen]] har den vestlige innflytelsen var markant.]]
[[Reformasjonen]] og den påfølgende oppløsningen av den vestlige kristenverden som en felles politisk område førte til [[tredveårskrigen]]. Krigen ble avsluttet med [[freden i Westfalen]] som sementerte konseptet av nasjonalstaten, og prinsippet om hvert lands suverenitet. De første oppdagelsesreisene og de første koloniene, ledet av [[Spania]] og [[Portugal]], ble fulgt av [[Nederlandene|nederlendere]], [[Storbritannia|britene]] og [[Frankrike|franskmennene]] som kom til spre den vestlige institusjonene over hele verden. De vestlige kirkene [[misjon]]erte og spredt sin tro, kultur og språk til andre deler av verden. Koblet til kraften fra den industrielle revolusjon i Storbritannia fikk disse politiske og økonomiske institusjonene innflytelse i de fleste land. Dette tvang siden den etterkolonialistiske verden til å organisere seg i nasjonalstater med grenser som ikke alltid reflekterte etnisiteten i områdene. På dette viset, gjennom den tunge kolonialistiske arven og etterkoloniale politiske prosesser, har den vestlige sivilisasjonen hatt en global innflytelse. Under kolonialismen ble det vestlige samfunnet også innført og etablert i Nord- og Sør-Amerika foruten også Australia og New Zealand.

Selv om [[Japan]] ikke var en del av Vestens kolonialisme ble landet også påvirket av vestlig kultur i den såkalte [[Meiji-perioden]] ([[1868]]–[[1912]]). Meiji betyr «opplyst styre». Det tradisjonelle japanske samfunnet ble omformet til en industriell og militær makt av vestlig type under ledelse av keiser [[Mutsuhito]]. Siden nedgangen til det japanske keiserdømmet etter [[den andre verdenskrig]] har det moderne Japan blitt betraktet som en politisk del av Vesten.

[[Edward Said]], en [[Palestina|palestinsk]]-[[USA|amerikansk]] litteraturhistoriker og forfatter, mest kjent for boka ''Orientalismen'' ([[1978]]), benyttet seg av det eldre begrepet Oksidenten i hans diskusjoner om orientalismen. I henhold til Said dannet Vesten en romantisk visjon av Østen for å rettferdiggjøre sine kolonialistiske og imperialistiske hensikter. Den todelte Oksident-Orient-fordelingen fokuserte på Vestens visjoner om Østen framfor de faktiske forhold i Østen. Saids teorier er knyttet til [[Hegel]]s [[herre-slave-dialektikk]]: Oksidenten ville ikke eksistere uten Orienten, og omvendt. Vestlige forfattere opprettet denne irrasjonelle, feminine, svake «andre» i kontrast til det rasjonelle, maskuline, sterke Vesten ettersom det var et behov for å skape en forskjell mellom de to som kunne rettferdiggjøre de imperialistiske ambisjonene.

=== Den kalde krigen ===
[[Fil:Cold War Map 1980.svg|thumb|Øst og vest i 1980, slik den kalde krigen definerte verden. Europa ble delt i øst og vest, men jernteppet som delte Sentral-Europa.]]
Under [[den kalde krigen]] kom en ny definisjon av Vesten. Jorden ble delt inn tre verdener. [[Den første verden]] som hovedsakelig besto av [[Nato]] og de land som var alliert med [[USA]]. [[Den andre verden]] som besto av de områdene som sto under [[Sovjetunionen]]s innflytelse. [[Den tredje verden]] besto av resten, først og fremst de ulike utviklingsland, men også [[Jugoslavia]], [[India]] og for en tid også [[Folkerepublikken Kina]], selv om de i senere år er plassert i den andre verden grunnet sine kommunistiske regimer eller geopolitiske beliggenhet.

En del land kan ikke like lett plasseres i definisjonen for noen av kategoriene, blant annet [[Sverige]], [[Sveits]], [[Irland]] og [[Island]] som hadde flere handelsavtaler med vestlandene (se [[EFTA]]). [[Finland]] sto under sovjetisk innflytelse, men beholdt sin nøytralitet, var ikke kommunistisk eller medlem av [[Warszawapakten]] eller [[COMECON]].

I [[1955]] fikk [[Østerrike]] tilbake fullt selvbestemmelse mot løfte om nøytralitet og garantier mot gjenforening med [[Tyskland]]. Landet lå likevel på den vestlige siden av [[jernteppet]] og sto under amerikansk innflytelse. [[Tyrkia]] plasseres til hverken vesten eller den første verden til tross for sitt medlemskap i Nato. Til sist ble [[Spania]] ikke medlem av Nato før mot slutten av den kalde krigen, nemlig i 1982 og etter diktatoren [[Francisco Franco]]s død.