Redigerer Vestalinnene (avsnitt)

=== Utvelgelse ===
Vestas prestinner ble hentet fra aldersgruppen 6-10 år, og måtte sverge å leve i [[kyskhet]] i tretti år.<ref>Lutwyche, Jayne (7. september 2012): [http://www.bbc.co.uk/religion/0/18490233 «Ancient Rome's maidens – who were the Vestal Virgins?»] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/religion/0/18490233 |date=20190408055141 }}, ''BBC''</ref> Seremonien for utvelgelse var kjent som ''captio'' («opptak»). ''Pontifex maximus'' førte den utvalgte vekk fra familien med ordene: «''Jeg tar deg, Amata, til vestalinne, for å utføre de hellige ritualer en vestalinne etter loven skal utføre på vegne av det romerske folk...''» Ved ankomst til tempelet var nykommeren i gudinnens tjeneste og under hennes beskyttelse.<ref>Aulus Gellius: [http://www.stoa.org/diotima/anthology/wlgr/wlgr-religion408.shtml «Vestal Virgins»] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/diotima/anthology/wlgr/wlgr-religion408.shtml |date=20170214113502 }}, ''Attic Nights'' 1.12. STOA.org</ref> For å bli opptatt, måtte jenta være lytefri, ha begge foreldrene i live, og være datter av en fribårne. 

Opprinnelig måtte kandidaten være en [[patrisier]], men det ble åpnet opp for [[plebeier]]e, og siden for døtre av [[løysing|frigivne]], siden mange patrisiere var uvillige til å se sine døtre som vestalinner i 30 år.<ref>Kroppenberg, Inge (2010): «Law, Religion and Constitution of the Vestal Virgins» i: ''Law and Literature'', '''22'''(3), s. 426-427. Sitat: «The earlier, stricter selection rules were determined by the Papian Law of the 3rd Century BC; they were waived as suitable high-born candidates became hard to find.»</ref> [[Tacitus]] skriver at i år 19 e.Kr. tilbød Fontinus Agrippa og Domitius Pollio hver sin datter som vestalinne. Begge pikene var av god familie; men Pollios datter ble valgt fordi Fontinus Agrippa var [[skilsmisse|skilt]], og dette var uheldig for familiens omdømme.<ref>[http://www.wou.edu/history/files/2015/08/Kathryn-Wagner1.pdf Kathryn Ann Wagner: ''The Power of Virginity'' (s. 4)]</ref> Piken tok så avskjed med foreldrene sine og ble overgitt i ''pontifex maximus''' omsorg. Fra da av var han den eneste mann med noen innflytelse over henne; og den eneste mannen som hadde adgang til vestalinnenes hus. Trolig sørget han også for å ansette [[tjenestejente]]r som kunne orientere ham om deres minste ord og handling.<ref>H.V. Morton: ''En reise i Rom'' (s. 72), [[Lutherstiftelsen]], Oslo 1967</ref> I vestalinnenes hus holdt han en høytidelig tale for henne og ga henne tittelen ''Amata''. Håret hennes ble klippet av og hengt opp i det hellige treet utenfor. Når håret hennes var vokst ut igjen, ble det flettet i seks fletter som ble satt opp i en innviklet frisyre som først ble gjenskapt i 2013.<ref>[http://www.nbcnews.com/id/50417111/ns/technology_and_science-science/#.WJ9hU8LbuUl Pappas, Stephanie: ''Ancient Rome's hairdo for vestal virgins re-created. It's harder than it looks to duplicate the Romans' oldest known hairstyle], ''NBC News Science, 1. september 2013</ref> Romerske bruder kopierte denne frisyren i [[bryllup]]et.<ref>Sextus Pompeius Festus 454 i utgaven til Lindsay, sitert av Wildfang, Robin Lorsch (2006): ''Rome's Vestal Virgins: A Study of Rome's Vestal Priestesses in the Late Republic and Early Empire'', Routledge, s. 54; La Follette, Laetitia (2001): «The Costume of the Roman Bride» i: ''The World of Roman Costume'', University of Wisconsin Press, s. 59–60 (om uoverensstemmelser i frisyrer i en del vestalinners portretter); [https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=epz7n8uYXQY «Recreating the Vestal Virgin Hairstyle»], video, ''YouTube''.</ref><ref>Pesta, Abigail (6. februar 2013): [https://www.wsj.com/articles/SB10001424127887324900204578286272195339456 ''On Pins and Needles: Stylist Turns Ancient Hairdo Debate on Its Head], [[Wall Street Journal]]</ref>

Vestalinner måtte alltid gå kledd i en gammeldags [[tunika]] av hvit [[ull]]. Ved offerritualer tok de på seg et hvitt slør med [[purpur]]kant, ''suffibulum'', festet på brystet med en [[fibula|brosje]]. Som vestalinner fikk de ikke gå med annen pynt.<ref>Georgina Masson: ''The companion guide to Rome'' (s. 59), forlaget Fontana, London 1970</ref>

De første ti årene som vestalinne var læreår. De neste ti årene praktiserte hun det hun kunne; og de siste ti årene underviste hun nykommere. Som vokter av Vestas flamme, sikret hun ''pax deorum'', [[fredsavtale]]n mellom guder og mennesker. Derfor skulle hun også overholde kyskhetsløftet og delta i den årlige feiringen Vestalia.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Vestal-Virgins «Vestal Virgins», ''Britannica]</ref> 

Etter 30 års tjenestetid kunne vestalinnen trekke seg tilbake og bli erstattet av en ny. Hun var da fri til å gifte seg, om hun så ønsket.<ref>Plutark: [http://www.stoa.org/diotima/anthology/wlgr/wlgr-religion408.shtml ''Life of Numa Pompilius''] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/diotima/anthology/wlgr/wlgr-religion408.shtml |date=20170214113502 }}, 9.5–10, ''Stoa.org''</ref> ''Pontifex maximus'' fungerte som far for bruden og ville typisk sørge for et ekteskap med en adelsmann. Et ekteskap med en tidligere vestalinne var en stor ære.
[[Fil:ninfeo egeria.jpg|thumb|Nymfen Egerias kilde der vestalinnene hentet vannet sitt. Caffarella-parken i Roma.<ref>[https://web.archive.org/web/19991011020918/http://www.romacivica.net/tarcaf/engfra/cafgen_e.htm «Egerias kilde i Caffarella-parken»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>]]