Redigerer Verket (avsnitt)

=== Før glassverket ===
Den store [[morenerygg]]en på Verket har vært et viktig bosetningsområde i eldre og yngre steinalder. Et av de flotteste funna fra eldre steinalder i Norge, ei stor hakke av elghorn, er funnet her. Fra yngre steinalder er det funnet to store hellekister, med skjeletter av menn som ble begravd med flintdolker og steinøkser. Den første av disse gravene ble oppdaga i 1880, og er den første grava fra steinalderen som ble funnet i Norge.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurums historie 1: Bygdehistorie inntil 1807|etternavn=Eier|fornavn=Sigfred Loe|utgiver=Hurum bygdeboknemd|år=1963|sider=57-58, 65-66}}</ref>

I yngre jernalder og middelalder hørte området der Verket nå ligger til storgården Hov, som ligger nærmere 200 moh. øst for Verket. Her ble Hurum kirke bygd i middelalderen. Området ved Svelvikstrømmen var trolig et strategisk viktig sted for kontroll over ferdselen til sjøs, og et viktig kommunikasjonsknutepunkt. I middelalderen og seinere var det et verdifullt laksefiske i Drammensfjorden sør for Verket.

Noen bebyggelse på Verket er ikke kjent før 1600-tallet, da gården Hov hadde [[Husmann|husmenn]] og [[Strandsitter|strandsittere]] i Bogen og Dramstad. Ved sundstedet bodde det en fergemann, og på 1700-tallet var det ei lita kro på Verksøya for de veifarende.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hurum gårds- og slektshistorie|etternavn=Bjune|fornavn=Erik|etternavn2=Becken|fornavn2=Svein|etternavn3=Eriksen|fornavn3=Tale Marie|etternavn4=Haug|fornavn4=Torunn|etternavn5=Kilhavn|fornavn5=Håvard|utgiver=Hurum historielag|år=2023|sider=213-217, 229}}</ref>