Redigerer Vereide (avsnitt)

===Øvre Vereide===
[[Fil:09-07-27 Vereide skole.jpg|right|thumb|250px|''Vereide skole, avviklet i 2009'' {{byline|C. Hill, 2009}}]]
Sentralt på øvre Vereide er skolebygningene til [[Nordfjord folkehøgskule]] fra [[1923]]. Skolen er også et naturlig samlingspunkt for lokalbefolkningen på ulike tilstelninger, som [[17. mai]], og [[juletrefest]]er. Lokalene, med [[kokk]] og [[kjøkken]] leies til [[bryllup]] og feiringer. Skolen holder også åpent som [[pensjonat]] i [[sommer]]månedene. Vereide har også hatt egen barneskole, [[Vereide skole]], beliggende mot øst på sletta. Denne ble lagt ned i 2009. Mellom skolene ligger [[Gloppen prestegård]]. Siden [[1997]] skjærer også {{riksvei|E39}} gjennom området.

Området består i stor grad av gårdsbruk, med prestegården som den største. Unntaket av en del boliger, der flere er i tilknytning til folkehøgskolens personale. Gjennom sletten har det går en mindre kommunal veg fra øst mot vest. Denne møttes i et kryss midt på sletten med en vei som knytter øvre Vereide med nedre Vereide gjennom en vei som går forbi [[Vereide gravplass]] og gjennom en svingete vei ned til [[Fv700]]. Andre veien går en vei nordøst gjennom ''Essdalen'' til gårdene på [[Føleide]], og ned til Ryssfjøra ved [[Utfjorden]], en [[delfjord]] av [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]]. Ved Ryssfjøra ble kommunens første poståpneri etablert på slutten av [[1700-tallet]].

Få steder i [[Nordfjord (region)|Nordfjord]] er det gjort rikere [[fornminne|fornfunn]] enn på Vereide. Funnene er i hovedsak gjort på området på øvre Vereide. I folkevandringstider var Veriede bebodd av en mektig [[høvding]]ætt. Store [[gravhaug]]er bærer vitne om bosetninger så langt tilbake som år [[300|300 e. Kr]]. Det ligger flere gravhauger mellom folkehøgskolen og prestegården, og området kalles lokalt for «Hau’ane». Prestegardens fem [[alen|alner]] høye [[bautastein]] er også et tegn på at folk av status bodde her.

[[Fil:Vereide - Archaeological grave site.jpg|right|thumb|250px|''Vereide - rekonstruksjon av gravrøys'' {{byline|C. Hill, 2007}}]]
[[Fil:Vereide - Archaeological grave site sign.jpg|left|thumb|175px|''Vereide - infoplate ved gravrøys''{{byline|C. Hill, 2007}}]]
Det siste funnet ble gjort i forbindelse med utgravinger i forkant av byggingen av den nye traseen for {{riksvei|E39}} i 1993. I en steingrav, kanskje en kvinnegrav, ble det funnet en [[berlokk]]. Det er en av få berlokker funnet i Norge, og bare det andre funnet i Sogn og Fjordane. Graven var 13 meter i diameter, med en krans på 60 rullesteiner. Haugen var en drøy meter høy. En større stein lå ved gravhaugen, og det er antatt at dette er en bauta for graven. Steinen er nå senter for minnet som er satt opp etter graven, tett ved {{riksvei|E39}} (''se bilde'').

Stormannen Eystein på Vereide er omtalt som en som eide store gods. Han levde rundt år [[1400]] og skal være stamfar til den rike ”Augustinusætten” ifølge [[Jakob Aaland]]s slektsbok.

==== Nybø ====
Nabogarden i vest, Nybø, ble i [[1665]] tatt til ”presteenkegård”. I første omgan for Lisbet Absalonsdatter, mens den siste presteenka som bodde på Nybøgården flyttet i [[1829]]. Gården ble senere brukt til kapellangård. På garden står en [[gran|kjempegran]], ”Nybø-grana” på 35 meter.

==== Apalset ====
Vest for gården Nybø ligger gården Apalset. Her bosatte [[sorenskriver]]en for [[Nordfjord (region)|Nordfjord]] Søfren Christenson Wittrup ([[1619]]&ndash;[[1669]]), [[Kommandant]]en for Gloppekompaniet bodde på gården i [[1768]], mens gården fra [[1813]] igjen ble tilholdssted for sorenskriveren i Nordfjord. Etter at Gloppen ble egen kommune i [[1837]], ble kommunestyremøtene holdt på denne gården i mange år.

I [[1875]] etablerte [[Jakob Hjelmeset]] en friskole for bondegutter på Apalset, etter [[folkehøgskole]]-idéen. Skolen ble flyttet bort fra gården etter et år. Fylkets første [[amtsskole]], [[Amtsskolen på Apalset]], startet året etter, i [[1876]]. Skolen holdt til på gården til [[1886]] da den ble flyttet til [[Innvik]] i [[Stryn]] kommune.

På Apalset bodde også kjente [[jekt]]ebyggerbrødrene Jakob ([[1840]]&ndash;[[1912]]) og Andreas ([[1846]]&ndash;[[1913]]) Apalset. Brødrene stod blant annet bak byggingen av «[[Holvikejekta]]» som ble sett på land i [[1905]] på [[Austrheim (Gloppen)|Austrheim]] og er nå en del av utstillingene til [[Nordfjord folkemuseum]].

Videre mot vest ligger gårdene [[Andenes (Gloppen)|Andenes]] og [[Hjelmeset]].