Redigerer Verdensmesterskapet i fotball for menn (avsnitt)

===1974–1990: Større turneringer, mer geografisk spredt deltakerfelt===
[[Fil:Passarella world cup.jpg|miniatyr|Argentina vant VM i fotball 1978, her holder kaptein Daniel Passarella opp trofeet.]]

I [[VM i fotball 1974|VM i 1974]] gikk gruppevinnerne videre til mellomspillsgrupper. Dette formatet ble stående til og med [[VM i fotball 1982|VM i 1982]]. I 1974 deltok også Australia for første gang, og med dette hadde samtlige kontinenter deltatt i et VM-sluttspill. I [[VM i fotball 1978|VM i 1978]] ble [[straffesparkkonkurranse]] etter ekstraomganger innført for å erstatte loddtrekning som avgjørelse på uavgjorte kamper i cupspill-kampene. Mesterskapet i 1978 ble for første gang avholdt i [[Argentina]], og ble sterkt preget av politiske undertoner,<ref name="Radnedge, s. 47">[[#Radnedge98|Radnedge, s. 47]]</ref> da en militærjunta under ledelse av [[Jorge Rafael Videla]] styrte landet med jernhånd. Det var protester fra blant annet [[Amnesty International]] og lokale voldelige motstandsgrupper under oppladningen til mesterskapet, men selve turneringen foregikk uten voldelige hendelser.<ref name="Radnedge, s. 47"/> Argentina vant mesterskapet, deres første VM-tittel etter å ha vunnet 12 [[Copa América|søramerikanske mesterskap]], men ikke uten kontroverser på banen: dommeren [[Antonio Garrido]] tillot svært tøft spill i gruppespillkampen mot Ungarn<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 47]] «Their [Hungary's] crimes had been in response to a treatment of constant bodychecks and fouls by the Argentines, left unpunished by referee Garrido»</ref> og Peru slapp inn seks mål i en for dem betydningsløs siste gruppekamp, noe som førte til at Argentina vant gruppa på målforskjell.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 48]] «...the Argentines put six past the hapless Peruvians, outraging Brazil who suspected foul play off the pitch»</ref>

I [[VM i fotball 1982|VM i 1982]] ble antall lag økt fra 16 til 24. Ellers var systemet en variant av det doble gruppespillformatet som ble spilt i 1974 og 1978. I [[VM i fotball 1986|VM i 1986]] ble imidlertid mellomgruppespill sløyfet, og man gikk tilbake til cupspill med åttendedelsfinaler etter gruppespill.

Italia vant VM 1982, deres første tittel siden 1930-tallet, og gikk opp likt med Brasil med tre VM-titler. [[Paolo Rossi]] ble turneringens store spiller for dem med seks mål, alle i mellomgruppespillet og utslagskampene, etter å ha kommet tilbake fra en toårs karantene for kampfiksing.<ref name="Radnedge, s. 47"/> Argentina var tilbake som mestre i 1986, ledet av [[Diego Maradona]], som spesielt i kvartfinalen mot England gjorde seg bemerket; han scoret to mål, det ene ved en hands som dommeren ikke straffet, det andre ved å drible bort hele Englands forsvar fra egen banehalvdel.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 51–52]]</ref> Vest-Tyskland var tapende finalist begge ganger, men tok revansje over Argentina i VM i Italia 1990, og ble dermed det tredje laget som hadde vunnet tre VM-titler. Finalen i 1990 ble avgjort ved et straffespark fra [[Andreas Brehme]]<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 58]]</ref> i en turnering som ble preget av få mål.<ref>[[#Radnedge98|Radnedge, s. 56]]</ref> {{F|Kamerun}} ble i samme turnering det første afrikanske laget som nådde kvartfinalen i VM.