Redigerer Vensmoen Sanatorium (avsnitt)

=== Ro-kurene ===
Ro-kurene gikk ut på lange opphold i åpne kurhaller, der hensikten var at pasienten skulle hvile mens hen pustet inn frisk, kald luft. Helst skulle pasientene ligge på rygg i spesielle stoler av stål med tilbakelent ryggstøtte. I Saltdal kan det bli meget kaldt om vinteren, og derfor lå pasientene i saueskinnposer.<ref name="ReferenceC">[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 94.]]</ref> En sykepleier som hadde tjeneste på Vensmoen for en kortere tid, forteller at hun frøs hele tiden. I stuene og i kurhallene skulle det være kjølig, og pleierne fikk ikke lov til å ha på seg jakker og ekstra klesplagg. For pleierne var korridorer og [[tekjøkken]] de beste stedene å oppholde seg for å få varmen i seg.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Anton Gulsvik m.fl. | tittel=Fra Det førstesykehus i Nordlandene til Nordland Sentralsykehus | artikkel=Vensmoen tuberkolosemuseum og dokumentasjonssenter | utgivelsesår=1977 | forlag=Nordland sentralsykehus | isbn=82-90030-82-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301039  }}</ref>

Under rokurene skulle pasienten oppholde seg til sammen ni timer i kurhallen, som ble fordelt på fire økter. For å få tiden til å gå kunne pasientene strikke eller drive andre håndverksysler. En populær aktivitet var spørrekonkurranser innenfor sport, kunst, geografi og mange andre temaer som ble lest opp fra spørrebøker. Arthur Reitbakk, som var pasient, forteller om en kaiarbeider fra Lofoten med store almenkunnskaper. Selv om motpartens lag bestod av en teolog, en lektor og andre akademikere, vant stadig kaiarbeiderens gruppe.<ref>[[Vensmoen Sanatorium#AH.26AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 91.]]</ref> Vensmoen hadde ellers et stort bibliotek, kunne tilby undervisning og språkkurs.<ref>[[Vensmoen Sanatorium#AH.26AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 92.]]</ref>