Redigerer Vei (avsnitt)

===Etter reformasjonen===
Den første kjøreveien eller [[kongevei]]en i Norge ble bygget i årene 1625-30 mellom [[Kongsberg]] og [[Hokksund]] for transport mellom [[Kongsberg sølvverk]] og nærmeste [[havn]]. Omkring 1650 ble den forlenget til [[Drammen]] og [[Christiania]]. Siden ble «kongevei» fellesbetegnelsen for gjennomgående hovedveier anlagt av statlige myndigheter. [[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels [[oldtidsvei]]er, som ble forsøkt gjort farbare med kjøretøyer rundt 1660. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsvei, Københavnske kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse fra [[Helsingborg]] til [[Helsingør]] førte helt til [[København]]. [[Den bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. [[Den wingerske kongevei]] var hovedferdsåren mellom [[Kristiania]] og [[Stockholm]] og gikk via [[Kongsvinger]]. Andre norske kongeveier er [[Østerdalen|Den østerdalske kongevei]] og [[Den trondhjemske postvei|Den trondhjemske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].

Rundt 1820 besto hovedveinettet av veier ut fra Christiania nordover til Trondheim (gjennom Gudbrandsdalen og Østerdalen), vestover til Bergen over [[Filefjell]], sørover til Kristiansand, og over grensen ved [[Ørje]] og [[Kornsjø]], dessuten var det hovedveier inn mot Bergen og Stavanger (langs Jæren).<ref name=Bjornland>Bjørnland, Dag (1989): ''Vegen og samfunnet.'' Utgitt av Vegdirektoratet.</ref>  

Det meste av 1800-tallet var sleden det viktigste transportmiddel i [[landbruk]]et, og det fantes sleder til ulike formål. Rundt 1800 hadde 40 % av gårdsbrukene hjulredskap, mens det rundt 1850 var økt til 80 prosent. På Østlandet og i Trøndelag var hjulredskapene innført overalt før 1850. Persontransport med kjøretøy på vei foregikk særlig i [[karjol]], en tohjulet hestevogn med plass til én passasjer, samt skyssgutt (hesteføreren).<ref name=Bjornland/>