Redigerer Veere (avsnitt)

=== [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]] ===
I [[1444]] ble Wolfert IV av Borsele gift med den 13 år gamle grevinnen av Buchan, Mary Stuart. Hun var datter av [[Robert III av Skottland]]. Takket være giftermålet ble den skotske handelen flyttet fra [[Brugge]] til Veere. Skottene handlet blant annet sauefeller, [[tamsau|ull]], tekstiler, huder, [[kull|stenkull]] og [[bly]]. Veere var også havn for en sildeflåte. I 1438 ble marinen opprettet med base i Veere. Herrene til Veere var dens øverstkommanderende, og admiralstaben var forlagt på slott Sandenburgh. Skipsbygging inntok nå en sentral plass i byens økonomi. [[Skipsverft|Verft]] ble opprettet sammen med [[reperbane|repslagerier]] og andre bedrifter knyttet til skipsfarten.

Maximiliaan av Bourgondie arvet i [[1541]] tittelen herre av Beveren, Veere og Vlissingen etter sin mor, og ved den offisielle seremonien som bekreftet dette strødde han sølv- og gullmynter fra plattingen på rådhuset i Veere. Han var da [[stattholder]] i Zeeland og øverstkommanderende i Zeelands marine. En av sine første offisielle handlinger var å gi de skotske handelsmennene som handlet med Veere privilegier, slik at de ikke skulle flytte handelen til Middelburg. 21. oktober [[1555]] ble han adlet til markgreve av Veere og [[Vlissingen]] av Keiser Karl V. Dette var en takk for at Maximiliaan hadde tjent keiseren trofast i 25 år, både til lands og til sjøs. Bortsett fra disse to byene hørte også andre parseller på Walcheren til markgrevens eiendommer &ndash; for eksempel Zanddijk. På denne tiden bodde det omtrent 4000 mennesker i Veere, dengang en av Nederlands viktigste handelsbyer. Det ble drevet handel med de [[Baltikum|baltiske]] landene, [[England]], [[Skottland]], [[Spania]] og [[Portugal]]. 

[[Fil:WilliamOfOrange1580.jpg|thumb|Villem av Oranien ca. 1580]]
Da den barnløse Maximiliaan døde var hans eiendommer belastet med stor skyld takket være hans levemåte. Eiendommene, og dermed tittelen, ble testamentert til en nevø, som så seg nødt til å selge markgrevskapet for å betale skylden. Eiendommen skiftet hender mer enn en gang, uten at skylden ble betalt, men til sist ble den auksjonert bort i [[haag|den Haag]] 29. juni [[1581]]. Kjøper var [[Vilhelm I av Oranien|prinsen av Oranien]] som dermed også kjøpte tittelen Markgreve av Veere. Dette kostet ham 168&nbsp;690 [[Nederlandsk gylden|gylden]].

Et markgrevskap ga gode inntekter, for eksempel fra skatter på vin, øl og sild og fergen mellom Veere og Noord-Beveland. Vilhelm ga Veere og Vlissingen tittelen ''frie grevskapsbyer'' som hadde rett til å ha representanter i ''Statenvergadering'' («fylkestinget») i Zeeland. Videre fikk byene en større jurisdiksjon med hensyn til for eksempel rettssaker, noe som betydde at Middelburg ble mindre viktig.