Redigerer Vassdrag i Norge (avsnitt)

=== Vannskiller og elveløp ===
Norges vassdrag flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerak.  Det viktigste vannskillet går mellom Vestlandet/Trøndelag og Østlandet og følger i grove trekk [[Langfjella]]-[[Jotunheimen]]- [[Strynefjellet]]-[[Trollheimen]]-[[Dovrefjell]]. Vannskillet ligger nær det viktigste værskillet i Norge. Nedbør som faller ved vannskillet vil enten følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten, eller vest-/nordover med utløp i fjordene på Vestlandet eller Trondheimsfjorden.<ref name="Werenskiold" /><ref name=":5" /><ref name="metlex2015">Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet |date=20150709140009 }}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref> På vestsiden er elvene som regel brattere og kortere og erosjonen er kraftigere enn på østsiden slik at vannskillet har blitt skjøvet østover. Dette kan blant annet sees i form av [[Agnordal|agnordaler]] som har blitt fanget av vassdrag som drenerer vestover. Forskyvning av vannskillet er utbredt over hele [[den skandinaviske halvøy]].<ref name=":02">{{Cite journal|last=Reusch|first=Hans|year=1905|title=En eiendommelighed ved Skandinaviens hovedvandskille (A pecularity of the Scandinavian divide)|url=http://www.geologi.no/images/NJG_articles/NGT_01_1_01__1-15.pdf|journal=Norsk geologisk tidsskrift|volume=vol. 1, no. 1|pages=1-15|via=}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204034|tittel=Skuret, værbitt-|forfatter=Trømborg, Dagfinn|forlag=Landbruksforlaget|isbn=8252915582|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref name="Holtedahl">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700039|tittel=Norges geologi|forfatter=Holtedahl, Olaf|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1953}}</ref>

Øst for [[vannskille]]t (Østlandet) er elvene lange og relativt slakke, på Vestlandet er elvene generelt korte og bratte. For eksempel er det bare 10-15 kilometer fra vannskillet mot Glommavassdraget til [[Geirangerelva|Geirangerelvens]] utløp i [[Geirangerfjorden|fjorden]]. I Agder er elvene generelt lite forgrenet og har lang, rette løp, og de viktigste er [[Tovdalselva]], [[Otra]] (Setesdal), [[Mandalselva]], [[Lygna (Agder)|Lygna]], [[Kvina]] og [[Sira (elv)|Sira]].<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref>{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}

[[Enningdalselva|Enningsdalselva]] har sotre deler av nedbørsfeltet i Sverige og renner ut i [[Iddefjorden]]. [[Flisa (elv)|Flisa]], del av Glommavassdraget, har deler av nedbørsfeltet i Sverige. Øvre deler av [[Nea]]/Nidelva har nedbørsfelt i Sverige. [[Unkerelva]] i [[Vefsna|Vefsnvassdraget]] har deler av nedbørsfeltet på svensk side av grensen. [[Rostojávri]] i Målselva har avløp både til Norge og Sverige. [[Tana (elv)|Tana]] og [[Neidenvassdraget|Neiden]] har store deler av nedbørsfeltet i Finland, mens [[Pasvikelva|Pasvikvassdraget]] har store deler av nedbørsfeltet både i Finland og i Russland. Deler av [[Trysilelva]] og [[Ljøra]] renner fra Sverige inn i Norge og tilbake til Sverige.<ref name="NVE2012" />

I forbindelse med vannkraftutbygging blir vannføring flere steder overført i tunnel gjennom vannskiller; dette utgjør lite av det totale avløpet fra hver landsdel. Blant annet overføres vann fra [[Otta (elv)|Ottavassdraget]] til [[Tafjord]] vest for vannskillet, vann overføres fra Viersla i Eidfjordvassdraget til Numedalslågen øst for vannskillet, fra øverst i Namsen overføres vann til [[Åbjøra (Nordland)|Åbjøra]] i Nordland. Mellom [[Siiddasjávri|Sitasjaure]] i [[Luleälven]] (Sverige) og [[Skjoma|Skjomenvassdraget]] (Nordland) overføres vann frem og tilbake slik at det ikke er noen nettooverføring over landegrensen.<ref name="NVE2012" />

Elvenes lengde henger nært sammen med nedbørsfeltets størrelse. Norges elver skifter ofte navn når de passerer en innsjø for eksempel innløpet til [[Sperillen]] heter [[Begna]] mens utløpet heter [[Ådalselva]], mens [[Otra]] har samme navn til utløpet.<ref name="Wold" />

===== Østlandet =====
På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. Med unntak av [[Trysilelva]], [[Haldenvassdraget]] og de mindre elvene i Oslo/Bærum/Asker med utløp i [[Indre Oslofjord]] ([[Akerselva]] og [[Askerelva]] blant annet) samles alle de vesentlige elvene på Østlandet i Glomma og [[Drammenselva]] (vannskillet går mellom Mjøsa og [[Randsfjorden]]) som når havet på hver sin side av Oslofjorden. Vann fra [[Valdres]]/[[Begnadalen]]/[[Sperillen]] og fra Land/[[Randsfjorden]] møtes ved Hønefoss og ved utløpet av Tyrifjorden kommer [[Hallingdalsvassdraget]] og [[Simoa]] til. Gudbrandsdalslågen/[[Vorma]] flyter ved [[Nes på Romerike]] sammen med Glomma (fra Østerdalen) som når havet ved Fredrikstad. De er flere tidlige lavtrykks vannkraftverk ved nedre del av Glomma og Drammensvassdraget, etter [[andre verdenskrig]] ble det bygget ut høytrykkskraftverk blant annet Hol, [[Vinstra (elv)|Vinstra]] og [[Savalen]]. [[Numedalslågen]] drenerer deler av Hardangervidda og når havet ved Larvik; det er en lite forgrenet elv med betydelige kraftressurser særlig i Nore og Uvdal. På Østlandet krysser noen elver, blant annet [[Trysilelva]], grensen mot Sverige. Sør for Oslofjorden drenerer [[Skiensvassdraget]] store deler av Telemark. Skiensvassdraget (Telemarksvassdraget) er sterkt forgrenet, er i stor grad utbygget til kraftproduksjon og ble tidligere brukt til omfattende fløting av tømmer. Den sørlige delen av Telemark dreneres av [[Arendalsvassdraget]].{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}

===== Vestlandet =====
På Vestlandet faller elvene generelt ut i hver fjordbunn, elvene er relativt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. Vannføring og relativt billig utbygging gjør dette til gunstig område for vannkraftutbygging. I flere tilfeller har kraftmengden blitt økt ved overføring av vann mellom vassdrag gjennom tunneler. Lange elver på Vestlandet er [[Suldalslågen|Suldalselva]], [[Vosso|Vossa]], [[Lærdalselvi]], [[Jostedalselva]], [[Gaula (Sogn og Fjordane)|Gaula]], [[Aura (Nesset)|Aura]] og [[Driva]]. Blant de energirike elvene på Vestlandet er mange relativt korte for eksempel [[Tysso (Odda)|Tysso]], [[Opo (Odda)]], [[Eio]], [[Osa (Ulvik)|Osa]] og [[Tafjordvassdraget|Tafjordelva]]. Omkring [[Eidfjord]] og [[Aurland]] hentes ut store mengder kraft.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} På Vestlandet er det to hovedtyper elver: Elver på indre strøk som drenerer høyfjell og isbreer, ofte med stryk og fosser i øvre deler; lavtlandsvassdrag i ytre strøk.<ref name="Økland1998" />

===== Trøndelag =====
I Trøndelag har de store elvene samme preg som elvene på Østlandet og i Agder. På sørsiden av Trondheimsfjorden munner [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]], [[Orkla (elv)|Orkla]], [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] (Nea) og [[Stjørdalselva]] ut; Gaulas nedbørsfelt grenser mot Glommas nedbørsfelt. [[Namsen]] er største elv i Trøndelag og er kjent for godt laksefiske. Disse store elvene utnyttes for en stor del til kraftproduksjon.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} I Trøndelag er det mange store elver med opphav i lave fjellområder der sidevassdragene faller bratt ned mot hovedelven; i hoveddalen renner elven gjennom en bred dalbunn med mye leire.<ref name="Økland1998" />

=====Nord-Norge=====
Nord-Norge har en del store elver som minner om elvene på Østlandet og i Trøndelag, med unntak særlig av kyststrøkene i Nordland der elvene minner mer om de korte og bratte elvene på Vestlandet. [[Vefsna]], [[Røssåga]], [[Ranelva|Rana]], [[Saltelva]] og [[Skjoma]] er det lengste vassdragene i Nordland der utbygging av Røssåga og Rana har gitt betydelige kraftmengder. De store elvene i Troms er [[Målselva]] og [[Barduelva]] (som flyter sammen før Malangen) og [[Reisa]]. På Finnmarksvidda er elvene sterkt forgrenet og samles for en stor del i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] (i vest) og i [[Karasjokka]]-[[Tana]] (i øst), mellom disse munner [[Lakselv]] ut i [[Porsangen]]. [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva (Sør-Varanger)|Jakobselva]] danner grense mot Russland.{{Sfn|Holmesland|1971|s=14}}

I Nordland og Troms følger vannskillet stort sett riksgrensen mot Sverige. I Finnmark krysser noen elver riksgrensen, og grensen mot Finland og Russland til dels trukket langs elver.<ref name="metlex2015">Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet |date=20150709140009 }}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref><ref name="Werenskiold" /><ref name=":5">{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=https://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-05-22|besøksdato=2023-06-27|språk=no|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref>

====Fosser og stryk====
Norges vassdrag er rike på fosser og fossene er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre [[Mardalsfossen]] og [[Vettisfossen]] er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men har større vannføring.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref> [[SSB]] oppga i 2015 [[Kjelfossen]] ved [[Gudvangen]] som den høyeste med 840 meter.{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}} Vassdragenes øvre løp følger ofte bratte V-daler, mens i nedre deler øker vannføringen samtidig som hastigheten avtar når elvene renner i slakke dalbunner og på sletter.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 82.</ref> Floder av den typen som er vanlig på det europeiske kontinentet er ikke vanlig i Norge, deler av Glomma er et unntak (over en strekning på over 500&nbsp;km faller Glomma 690 meter). [[Tya]] faller til sammenligning over 1000 meter på 15&nbsp;km. Gudbrandsdalslågen og Rauma har begge utspring fra [[Lesjaskogsvatnet]] 600 meter over havet, mens Rauma løper 65&nbsp;km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500&nbsp;km til havet.<ref name="Wold" />

Norges elver har generelt mange fosser og stryk og er begrenset nytte som ferdselsveier. Elvene var tidligere nyttige til [[tømmerfløting]]. [[Telemarkskanalen]] samt av [[Haldenkanalen]] ([[Tista]]) er Norges eneste kanaler av betydning. Norske elver er generelt ikke spesielt lange sammenliknet med elvene på kontinentet.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Wold" />