Redigerer Vartov (avsnitt)

== Den nåværende Vartov-bygningen ==
[[Fil:Loengangsstraede 1860erne.jpg|thumb|Et blikk ned mot Løngangsstræde i 1860-årene som viser Vartov på høyre side. Ved enden av gaten ses Filosofgangen og en gammel voll som fortsatt eksisterte på denne tiden.]]
Opprinnelig lå det et kongelig tekstilfarveri på det stedet som har gitt navn til Farvergade. Farvergaarden lå dengang i byens ytterkant rett ved Vandmølletårnet som var en del av den gamle bymuren. Farveriet ble opprettet av Frederik II i [[1560]], men det hadde kort levetid før [[Tycho Brahe]] overtok Farvergaarden i [[1589]] og fikk lov til å benytte festningstårnet som [[observatorium]]. I [[1606]] overtok kongen Farvergaarden igjen og gjorde den om til  oppdragelseshjem for barn.

Endelig i [[1666]] ble Farvergaarden til Vartov da man gjendannet hospitalet med 130 senger i det tidligere barnehjemmet og enda en gang flyttet navnet med. Stiftelsen fikk økonomisk støtte av dronning [[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sophie Amalie]] som donerte {{formatnum:1000}} [[riksdaler]] som bidrag til kjøpesummen, men allikevel var det smått med penger og bygningens tilstand var dårlig.

De nåværende bygningene daterer seg tilbake til [[1722]]–[[1755|55]] hvor man rev ned den gamle, slitte gården og i stedet begynte oppføringen av en ny bygning tegnet av arkitekt [[Johan Cornelius Krieger|J.C. Krieger]]. 
Grunnstenen ble lagt den [[8. juli]] [[1724]] og i første omgang oppførte man to fløyer langs Løngangsstræde og Filosofgangen; nå [[Vester Voldgade (København)|Vester Voldgade]]. I [[1743]] kom Farvergadefløyen til. Det opprinnelige kirkerommet var åpent inn til sovesalene så beboerne kunne følge gudstjenestene fra sengene sine, men det viste seg å være upraktisk på grunn av støy og andre forstyrrelser. I stedet ble kirken bygget til i [[1753]]–[[1755|55]] i forlengelse av Løngangsstrædefløyen. 
[[Fil:Interiør fra Vartov.jpg|thumb|left|Interiør fra Vartov ca. år [[1900]]]]
Det har blitt foretatt flere endringer på Vartov senere; mest gjennomgripende ved arkitekt [[N.S. Nebelong]] i [[1856]]–[[1860|60]]. Da ble bygningen forhøyet med en etasje og fikk sin nåværende form. Det siste tilbygget er fra  [[1930]] og inneholder prestebolig og kapell.

Vartov fungerte som hospital frem til nedleggelsen i [[1934]]. Stiftelsen flyttet i stedet ut på Lersø Parkallé hvor man stadig driver pleiehjemmet Gammel Kloster. De følgende årene ble Vartov benyttet av Københavns kommune og av praktiske grunner ble det derfor gravd en tunnel over til [[København rådhus|rådhuset]]; tunnelen eksisterer stadig, men har blitt blendet. 

I [[1947]] ble Vartov overtatt av organisasjonen Kirkeligt Samfund som har det i dag.