Redigerer
Varmtvannsbereder
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Gjennomstrømningsvarmer === {{hoved|Gjennomstrømningsbereder}} [[Fil:Shower Borth.JPG|thumb|Gjennomstrømningsvarmer]] [[Fil:Water heater bathroom.JPG|thumb|En 3-faset (400V) gjennomstrømningsvarmer. Tanken på venstre side i kobber, inneholder varmeelementene på cirka 18 kW]] En gjennomstrømningsvarmer er en kompakt vannvarmer uten tank eller forråd. Vannet varmes i samme øyeblikk som det tappes, så lenge kranen er åpen. Sammenlignet med tradisjonelle forrådsberedere kan gjennomstrømningsvarmere være energisparende og plassbesparende. Energisparing oppnås ved at den er elektrisk avslått når det ikke tappes. Imidlertid er sparepotensialet noe lavere enn det som ofte hevdes. Dette fordi varmetapet fra en forrådsbereder kommer husets oppvarming tilgode i fyringssesongen. Gjennomstrømingsvarmere er oftest plassert nær tappestedet, noe som forutsetter en varmer for hvert tappested eller [[våtrom]]. I større anlegg er dette upraktisk. * Elektriske gjennomstrømingsvarmere er helt elektrisk avslått når det ikke foregår tapping og har derved ikke tap av energi under tomgang. Kan plasseres nær tappestedene, men kan også fordele varmtvann til flere tappesteder. Denne løsningen er plassbesparende og gir nøyaktig forbruk av strøm i forhold til bruk av varmtvann. Det oppnås friskt varmtvann som kan bedre hygienen. * [[Naturgass|Gassdrevne]] gjennomstrømningsvarmere fungerer prinsipielt på samme måte som elektriske. Forskjellen er at elektriske varmeelementer er erstattet av et forbrenningskammer. Gassdrevne gjennonstrømningsvarmere kan også være integrert i gasskjeler for varmeanlegg. Se: [[Varmeanlegg]]. Gassdrevne gjennomstrømningsvarmere har som oftest en pilotflamme som brenner kontinuerlig. I samme øyeblikk som tapping starter åpner en ventil for gasstilførsel og vannet blir umiddelbart varmet opp. Gassvarmeren har derfor et lite tomgangsforbruk av energi. Avgassene føres vanlig vis rett ut av yttervegg. Er vanlig i bruk i land med offentlig gassnett. Passer også eksempelvis på hytter. *[[Varmeveksler]]. I tilknytning til [[fjernvarme]], olje- og gassfyrte varmeanlegg benyttes ofte en ren varmeveksler til oppvarming av tappevann. På samme måte som gjennomstrømningsvarmere varmes vann etter behov. Dette krever stor tilførsel av energi under tapping. Benyttes i større boligkomplekser og næringsbygg. Felles for gjennomstrømningsvarmere er et meget stort behov for energi under tapping. Dette kan gjøre det nødvendig å forsterke husintallasjonen før en elektrisk gjennomstrømningsvarmer kan tas i bruk. Se eksempel på strømbehov lengre ned. ==== Effektbehov, gjennomstrømningsvarmer ==== Nedenfor er noen eksempler på effektbehov for gjennomstrømningsvarmere. Sammenlignet med en vanlig forrådsberederbereder, som typisk har en effekt på 2 kW, har en gjennomstrømningsvarmer behov for betydelig høyere effekt: Eksempel 1, med forutsetninger om kaldtvann 5 °C, dusjvann 38 °C, ∆t = 33 K (temperaturdiferanse på 33 grader [[Kelvin]]): * 6 liter per minutt = 13,79 kW * 9 liter per minutt = 20,69 kW * 12 liter per minutt = 27,59 kW Eksemepl 2, med forutsetninger om kaldtvann 10 °C, dusjvann 38 °C, ∆t = 28 K: * 6 liter per minutt = 11,7 kW * 9 liter per minutt = 17,55 kW * 12 liter per minutt = 23,4 kW Beregningene er utført etter følgende utregning *Cj er spesifikk varmekapasitet til vann = 4,18 J/(gram * °C) *Q er mengden vann i liter pr. minutt. *∆t er differansen i temperatur (eksempelvis fra 5 eller 10 °C og opp til 38 °C, som gir en ∆t på henholdsvis 28 K eller 33 K) *T = 60 minutter Q × Cj × ∆t = antall joule (energi) som trengs for å varme opp angitt mengde vann i kg. 1 liter vann veier cirka 1 kg. Derfor kan en enkelt beregne resultatet i energi pr. liter. For å regne dette om til Watt må en regne inn tiden. Cj er den energimengden som medgår for å varme opp 1 gram vann en grad K. I dette tilfelle ønsker vi effekten pr. liter/ minutt og må dermed dele på 60 minutter <math>kW = \frac{Q \times Cj \times \Delta t}{T}</math> Eksempel 12 liter pr. minutt fra 5 °C til 38 °C: 12 liter/pr min x 4,18 x 33 : 60 = 27,59 kW ==== Strømbehov, gjennomstrømningsvarmer ==== Eksempel på strømbehov ved effektuttak på 23,0 kW, avrundet opp til nærmeste hele [[ampere]] (A): *230 Volt 1 fase = 1 x 100 A *230 Volt 3 faser = 3 x 58 A *400 Volt 2 faser = 2 x 58 A *400 Volt 3 faser = 3 x 34 A De høye amperetallene i disse disse eksemplene er nok årsaken til det store omfanget i bruk av tradisjonelle forrådsberedere. Med introduksjon av gass til boligoppvarming og der det er tilgang på høye strømeffekter i korte intervaller er gjennomstrømningsvarmere et godt alternativ grunnet sin kompakte form. På tappesteder med behov for små mengder, eksempel vaskeservanter er det også et godt alternativ, da en kan klare seg med 10 – 16 Ampere strømtilførsel ved 230 Volt. Imidlertid er det en klar ulempe ved de fleste elektriske gjennomstrømningsvarmere, de krever at varmtvannskranen er enten lukket eller helt åpne. Dersom den settes i en mellomstilling vil vannet blir svært varmt og varmen vi til slutt koble ut på grunn av overopphetning. Dette fordi enklere elektriske gjennomstrømningsvarmere ikke har noen regulering av tilført effekt. Ut fra miljøhensyn vil en ved å plassere vannvarmeren nær forbruksstedet unngå varmetapet i fordelingsledningene. Begge typer beredere vil ha behov for sikkerhetsventiler og sikkerhetstermostater og står under konstant vanntrykk fra nettet. Gassvarmeren er også utstyrt med flammeføler, som stenger gasstilførselen om pilotflammen slukker.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som bør flettes
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon