Redigerer Vannhyasint (avsnitt)

== Skadevirkninger ==
Vannhyasint vokser raskt, kan utkonkurrere andre vannplanter og har lett for å spre seg. I hjemlandet holdes bestandene i balanse på grunn av beiting av [[amerikamanat]] og mange insekter, men i andre verdensdeler er det ingen dyr som kan spille denne rollen. Vannhyasint danner store monotypiske bestander som påvirker menneskelig aktivitet og biodiversitet. Den er tatt med i [[Verdens naturvernunion]]s liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden. Holm et al. publiserte i 1977 en liste over ugrasarter der vannhyasint rangeres som det niende verste ugraset i verden.<ref name="aqi" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter
| tittel=100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database
| publikasjon=Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN)
| utgivelsesår=2000
| url=http://www.issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf
| besøksdato=2020-06-19
| arkiv-dato=2018-12-22
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181222193550/http://issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=L.G. Holm m.fl.
| utgivelsesår=1977
| tittel=The world’s worst weeds: distribution and biology
| forlag=East-West Center, University Press of Hawaii
| isbn=0-8248-0295-0}}</ref>

Planten er til hinder for båttrafikk i blant annet sørlige USA, Sør-Afrika, Sørøst-Asia, Australia, Kongo, Sudan, [[Panamakanalen]] og Victoriasjøen. I [[Nigeria]] er kostnadene til drivstoff og reparasjoner på båter tre ganger så høye som på steder der vannhyasint ikke forekommer. Planten er til skade til fiske, både ved å sperre adgang til områder og på grunn av fiskebestandene reduseres. Planten kan også skade vannkraftverk og bruer.<ref name="cabi" />

De tette bestandene av vannhyasint fortrenger naturlig vegetasjon og ødelegger dermed leveområdene til [[virvelløse dyr]], [[fisker]] og [[fugler]]. Temperatur, pH, [[biologisk oksygenforbruk]] og innhold av næringsstoffer reduseres. Av og til forsvinner alt tilgjengelig [[oksygen]] så en får massedød av fisk. Bestandene av [[mygg]], [[snegler]] og andre smittebærere kan øke slik at det blir mer av sykdommer som [[malaria]], [[bilharzia]], [[hjernebetennelse]], [[filariasis]] og [[kolera]].<ref name="cabi" /><ref name="aqi" />