Redigerer Valdresrose (avsnitt)

=== «Det store hamskiftet» og enhetslåvene ===
Da Erik Erikson Mo reiste tilbake til Norge fra [[Kansas City (Kansas)|Kansas City]] i 1898, gikk han en tid på elementærteknisk skole i [[Oslo|Kristiania]], før han flyttet hjem til Valdres og slo seg ned der i 1900. Han fikk flere store byggeoppdrag rundt i dalføret.<ref name=":3" />

Fra 1850-årene foregikk det som er kalt [[det store hamskiftet]] i norsk landbruk. De tidligere [[klyngetun]]ene ble erstattet av enkeltgårder. Det kom mekaniske maskiner inn i landbruket, og næringen ble betydelig effektivisert. En viktig endring på gårdene i denne tiden, var at funksjoner som tidligere hadde vært spredt på flere bygninger, ble samlet i én stor driftsbygning: låven, eller enhetslåven, med plass til dyr, fôr, avling og maskiner under samme tak.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Temahefte om enhetslåven|publikasjon=NIKU Temahefte|url=http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/nnFakta/2001_3.pdf|dato=2001|forfattere=|via=NINA * NIKU|bind=|hefte=3|sider=|sitat=}}</ref>

Fra 1900 frem mot 1920-årene ble det bygd mange slike nye driftsbygninger rundt i Valdres, og Erikson Mo bygde flere av dem, med valdresroser i gavlen.<ref name=":3" /><ref>Låverosen på Svenes er omtalt som den aller første. Denne låven er revet.</ref>

Da byggevirksomheten tok seg opp etter andre verdenskrig, dukket rosene opp igjen, men nå som ren dekorasjon, med tett vegg bak. Lokalhistorikeren Ivar Aars skriver om valdresrosene at sans for tradisjon og utseende gjør at skikken lever videre, selv om funksjonen er forsvunnet.<ref name="Aars">{{Kilde artikkel|tittel=Valdresrose|publikasjon=Årbok for Valdres : tidsskrift for Valdres historielag|url=|dato=1997|forfattere=Aars, Ivar|via=|bind=74|hefte=|sider=126–130|sitat=}}</ref>