Redigerer Væring (avsnitt)

== Dominert av menn fra England ==
[[Fil:Runecloseup.jpg|thumb|300px|right|En runeinskripsjon av en viss «Halvdan» på et rekkverk i Konstantinopel er talende bevis på væringenes nærvær.]]
Væringarden ble dominert av skandinaver de første hundre år, men etter [[1066]], da [[England]] ble erobret av [[Normannere|normannerne]], kom etter hvert et økende antall av [[angelsaksere]] via [[Middelhavet]]. En kilde oppgir at 4&nbsp;350 mann kom seilende i 235 skip. De som ikke ble antatt i den keiserlige tjeneste ble utplassert langs kystene av [[Svartehavet]], men de som ble antatt ble så viktige at de ble kalt for ''Englinbarrangoi'' fra da av. For angelsakserne og de engelskfødte [[Danmark|danene]] hadde det betydning at de kunne fortsette å kjempe mot normannerne, denne gangen under [[Robert Guiscard]] på [[Sicilia]], som forsøkte å invadere de søndre områdene på [[Balkan]], dog uten hell.

Misfornøyde angelsaksere hadde ikke helt gitt opp tanken om å gjenerobre England fra [[Vilhelm I av England|William erobreren]]. Da den danske kongen [[Svein Estridsson]] besøkte Konstantinopel, forsøkte de uten hell å overtale ham til å gjenerobre England fra normannerne. Men noen, kanskje til og med de fleste, bosatte seg i det fremmede landet og skapte seg nytt liv der. En angelsakser av høy byrd fra [[Canterbury]] imponerte keiseren så mye at han fikk tildelt et «jarldømme» og kunne gifte seg inn i en rik familie. Han bygget en kirke i Konstantinopel som ble viet til [[Nikolas av Myra|Sankt Nikolas av Myra]] og [[Augustin av Canterbury]]. Kirken ble et kapell for væringene.

Under regimet til [[Henrik I av England|Henrik I]] ble en mann ved navn [[Ulfric fra Lincoln]] sendt til England på et diplomatisk oppdrag for keiser [[Alexios I Komnenos]], sannsynligvis for å rekruttere flere leiesoldater.