Redigerer Væring (avsnitt)

== Dominert av menn fra England ==
Væringgarden var dominert av skandinaver de første hundre år, men etter [[1066]], da [[England]] ble erobret av [[Normannere|normannerne]], kom det [[angelsaksere]] i økende antall via [[Middelhavet]]. En kilde oppgir at 4&nbsp;350 mann kom seilende i 235 skip. De som ikke ble antatt i keiserens tjeneste, ble utplassert langs [[Svartehavet|svartehavskysten]], men de ble antatt, var så viktige at de ble kalt ''Englinbarrangoi''. For angelsakserne og engelskfødte [[daner]] hadde det betydning at de fortsatt kunne kjempe mot normannerne, denne gang [[Robert Guiscard]] på [[Sicilia]], som forgjeves prøvde å invadere sørlige deler av [[Balkan]].

Misnøyde angelsaksere hadde ikke gitt opp tanken om å ta England tilbake fra [[Vilhelm I av England|William erobreren]]. Da den danske kongen [[Svein Estridsson]] besøkte Konstantinopel, forsøkte de forgjeves å overtale ham til å gjenerobre England. Men noen, kanskje de fleste, bosatte seg i det fremmede landet og skapte seg nytt liv der. En angelsakser av høy byrd fra [[Canterbury]] imponerte keiseren så mye at han fikk tildelt et «jarledømme» og kunne gifte seg inn i en rik familie. Han bygget en kirke i Konstantinopel viet til [[Nikolas av Myra|Sankt Nikolas av Myra]] og [[Augustin av Canterbury]]. Kirken ble [[kapell]] for væringene.

Tidlig på 1100-tallet ble Wulfric fra [[Lincoln]] sendt til England på et [[diplomati]]sk oppdrag for keiser [[Alexios I Komnenos]], med [[relikvie]]r som gave til det engelske kongeparet.<Ref>[https://www.caitlingreen.org/2018/03/wulfric-of-lincoln-byzantine-ambassador.html Caitlin R. Green: ''Wulfric of Lincoln; Byzantine ambassador]</ref>