Redigerer Våpen (heraldikk) (avsnitt)

== Et våpens form ==
Det er grunnleggende at et våpens form kan variere, mens innholdet skal være det samme.<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 25.</ref> Vi ser dette f.eks. i den historiske utviklingen av det norske riksvåpenet. Normalversjonene av dette fra 1844, 1905, 1937 og 1992 har samme heraldiske innhold, mens figurstreker, omriss og detaljer som halen og øksa, har forskjellige utforminger.<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side  49-51.</ref>  Et våpen kan derfor være det samme selv om utformingen veksler etter de historiske stilartene, bruksformål, den enkelte kunstners særpreg, materialet våpenet utføres i osv. Danmarks tre gående løver og Sveriges tre kroner har ofte variasjoner i de enkelte figurenes form – gjerne tilpasset plasseringene innenfor skjoldformen.

Skjoldformen regnes ikke som del av innholdet, og varierer mellom trekantet, rektangulært, firkantet oppe og avrundet nede, oval m. fl.<ref> Cappelen: «Begrepet våpen" (1974), side 400.</ref> 

Avbildninger av våpen er i middelalderen og vår tid preget av rene og ubrutte farger, samt sterke [[stilisering]]er og forenklinger av figurer. Forenklingene gjøres i såkalt [[heraldisk stil]].<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 25-26.</ref>

Fra denne formgivningen er det store avvik etter middelalderen og i mange land.

Et våpen blir beskrevet fagmessig i egen type beskrivelse, en [[blasonering]], som utformes etter egne regler. Blasoneringer omtaler bare innholdet i et våpen og ikke formgivningen. Det norske riksvåpen og nyere kommunevåpen er fastsatt i form av en blasonering.<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 32-34.</ref>

En særegenhet for beskrivelser av våpen er at [[heraldisk høyre]] og venstre side defineres i forhold til den som står bak våpenet; dette kommer av at våpen oppsto som identifikasjonsmerker på skjold, og de ble beskrevet fra bærerens synsvinkel. De internasjonale betegnelsene for heraldisk høyre og venstre er ''dekster'' og ''sinister'', som er hentet fra [[latin]].<ref> Cappelen og Johannessen: ''Norske kommunevåpen'' (1987), side 34.</ref>