Redigerer Vålerenga (avsnitt)

== Husdyr i byen ==
Arkivkilder fra 1800-tallet forteller at enkelte Vålerenga-familier hadde en eller to kuer, og noen hadde også sauer. Men ingen av Christensens informanter kunne på slutten av 1960-tallet fortelle om dette. Derimot kunne mange fortelle om griser, høns og kaniner. Flere hadde også duer og katt. Husdyrholdet var vanlig fram til om lag 1930, men tok seg igjen opp under siste krig. 

Folketellingen 1891 forteller om fire handelsfjøs på Vålerenga. Antall kuer varierte mellom 7 og 12, men ett fjøs som ble oppført hadde plass til 18 kuer. Melkeproduksjon for salg til byborgerne var hensikten. Litt beite var det i området, bl.a. på teglverket; om vinteren ble det kjøpt høy.
Melken ble brakt til faste kunder, eller den ble hentet av kundene. På slutten av 1800-tallet var det allerede strenge regler for handtering av fersk [[melk]] slik at Sundhedskommisjonen stadig kom på uventet besøk. Denne virksomheten ble nedlagt mellom 1910 og 1920. På Jordal teglverk holdt melkeproduksjonen tritt fram til 1935. <ref> Anne Louise Gjesdal Christensen: Vålerenga. Treby i murbyen. 1973. s.62 </ref>