Redigerer Utløe (avsnitt)

=== Lafteverk ===
{{utdypende|Lafteverk}}
I en laftet utløe er det brukt rundtømmer, der stokkene er lagt vannrett oppå hverandre.<ref name=NHL2>[[#NHL|: R. Fladby, S.Imsen, H. Winge; ''Norsk historisk leksikon'']] s.184  (''Laftehus'')</ref> 
Siden en utløe ikke trenger være tett, så har stokkene ofte sin naturlige runding eller er forsiktig teljet for bedre tilpasning.  I hjørnene er stokkene felt inn i hverandre, i det som kalles ''laft'' eller ''nov''.  Stokkendene som stikker ut fra hjørnene kalles ''laftehoder''.  I en laftet konstruksjon er veggene både bærende og beskyttende.

Høyden på løa ble regnet i ''omfar'' eller ''kvarv'', fra fire-fem og opp til over ti. Det første omfaret hadde ofte grovere dimensjoner enn de overliggende, og stokkene i det første omfaret ble kalt ''sviller'', ''syller/sydder'', ''laftestokker'', ''syllstokker'' eller ''tomtestokker''.

Trekanten mellom det øverste omfaret og taksperret ble kalt for ''gauk'' og ble ofte holdt åpen.  Her kunne en hive inn høy, og åpningen ga god lufting.<ref name=RH/>  Gauk ble ogsåbrukt som navn på stokken i det øverste omfaret i en kortvegg, og lokalt kunne denne også omtales som ''kråke'', ''litlemannen'', ''møningshette'' eller ''røstgubben''.<ref name=NHL2/>