Redigerer Urban VIII (avsnitt)

== Pontifikat ==
I 1625 gav Urban VIII en første kirkerettslig regulering om de prosedyrer som skulle følges ved salig- og helligkåringsprosesser. Han grunnla i ''[[Collegium Urbanum]]'' og opprettet også det pavelige trykkeri.

[[Bulle]]n ''[[In coena Domini]]'' mot kjettere fikk sin siste utforming av ham i 1627. Han fremmet ''[[Kongregasjonen for troens utbredelse|Congregatio de propaganda fide]]'' som forgjengeren hadde opprettet i 1622. Han bekreftet en rekke nye ordener, som i 1631 [[lasaristene]]s orden, og fikk satt ut i livet [[Tridentinerkonsilet]]s bestemmelser om biskopenes residensplikt i sine bispedømmer.

Urban VIII, som forstod seg selv som en venn og støtte av kunst og vitenskap, klarte ikke å forhindre at Galileo Galileis fremferd ble oversett  av [[inkvisisjonen]], til tross for sin pavelige myndighet. Etter påtrykk fra inkvisisjonen så han seg nødt til å bryte med Galilei, som han hadde en viss beundring for,{{tr}} og i 1633 endte striden med at Galilei måtte avsverge sine påstander om det heliosentriske system, og ble ilagt husarrest.    

Hans pontifikat var under [[trettiårskrigen]]. I forhold til den forholdt han seg svært tilbakeholdende.{{tr}} I motsetning til sin forgjenger stilte han ikke lenger noen midler til disposisjon for [[keiser Ferdinand II]]. Hans sympati var nok snarere med franskmennene, men som pave og ''alle kristnes fader'' forsøkte han å holde seg mest mulig nøytral.{{tr}} Han grep heller ikke effektivt inn mot den franske kardinal [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu|Richelieu]]; selv om han forsøkte å forhindre den franske allianse med [[Sverige]] i 1631.{{tr}}

I 1642 fordømte han med bullen ''[[In eminenti]]'' [[Cornelius Jansen]]s bok ''Augustin''. 

Han var den siste pave som praktiserte [[nepotisme]] i stor skala:{{tr}} Forskjellige slektninger ble svært begunstiget av ham, og for mange syntes det som om han forsøkte å opprette et Barberini-dynasti.{{tr}} Kardinal [[Lorenzo Magalotti (1583–1637)|Lorenzo Magalotti]], som innehadde en rekke sentrale kurieembeder, var hans svoger. Pavens nevø,  [[Francesco Barberini]], var kardinalnepote. Slektningene [[Antonio Barberini]] og [[Antonio Barberini den eldre]] ble begge kardinaler. Også tre betrodde som var tilknyttet Barberinislekten ble kardinaler: [[Angelo Giori]], [[Fausto Poli]] og [[Francesco Adriano Ceva]]. 

Paven helligkåret [[Elisabeth av Portugal]] og [[Andrea Corsini (helgen)|Andrea Corsini]], og utgav [[pavelig bulle|pavelige kanoniseringsbuller]] for [[Ignatius Loyola]] og [[Frans Xavier]], som var blitt kanonisert av hans forgjenger. 

Urban VIII skrev latinske vers, og en samling av bibelske parafraser såvel som hymner som han hadde komponert ble trykt i flere opplag. 

Urban VIII brukte store summer på storslagne byggeprosjekter i Roma, og man ser hans våpenskjold på en rekke steder rundt om i Roma den dag i dag.{{tr}} Han fikk [[Athanasius Kircher]] til Roma, og fremmet malere som [[Nicolas Poussin]] og [[Claude Lorrain]], arkitektene som [[Bernini]] og [[Borromini]], som var med på å bygge [[Palazzo Barberini]], Propaganda-kollegiet, [[Fontana del Tritone]] på ''Piazza Barberini'', Vatikanets ''cathedra'' og andre fremstående byggverk rundt om i byen.{{tr}} Han fikk gjennomført om- eller påbygninger på en rekke kirker, som f.eks. [[Kosmas- og Damiankirken]]. 

Den 18. november 1626 kunne han etter 120 års byggetid innvie [[Peterskirken]]. At han lot fjerne og smelte ned det som var igjen av bronsekledningen av [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] og lot den bruke til [[Gian Lorenzo Bernini|Berninis]] alterbaldakin over [[apostelen Peter]]s grav, er en historie som ble lansert av ham selv for å fange opp den kritikk han fryktet ville komme, for i virkeligheten ble bronsen benyttet til kanoner.{{tr}} Også en rekke andre antikke byggverk led under hans byggearbeider: Han frigav for eksempel [[Colosseum]] til steinbrudd. Det er dette som er bakgrunnen for munnhellet ''«Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini»'' (Hva barbarene ikke fikk gjort, gjorde Barberiniene).{{tr}} 

Han var den siste pave som fikk utvidet [[Kirkestaten]]s territorium. Det skjedde i 1626, da hertugdømmet [[Urbino]] ble innlemmet. Han fikk anlagt et arsenal i [[Vatikanet]] og etablert en våpenfabrikk i [[Tivoli (Italia)|Tivoli]], og befestet havnen i [[Civitavecchia]] og likeså [[Castelfranco]] på grensen mot [[Mantova]]. Han lot [[Engelsborgen]] forsterke og utstyre med moderne kanoner, og gjorde [[Castel Gandolfo]], i [[Albanerfjellene]] sørvest for Roma til sommerresidens.

Mange mente at hans død ble fremskyndet av hans frustrasjon over utfallet av [[Castrokrigene|den første Castro-krig]],{{tr}} en krig han hadde ført mot  [[Odoardo Farnese]], [[Hertugdømmet Parma|hertugen av Parma]]. Krigen var så kostbar for Roma at Urban VIII ble svært upopulær blant byborgerne.{{tr}}