Redigerer Urban V (avsnitt)

===Pave===
I Avignon, på vei tilbake fra [[Napoli]], hvor han hadde blitt sendt som pavelig legat, ble han valgt til pave Urban V (28. september 1362) som etterfølger til pave [[Innocent VI]] ([[1352]]&ndash;[[1362]]). Hans valg av navnet Urban begrunnet han med at alle paver som hadde båret dette navn hadde vært helgener.

Urban utstedte i 1362 [[bulle]]n ''[[In coena Domini]]'' (også kalt «Nattverdsbullen») mot [[kjettere]].

Som pave var han en streng foresatt, som avviste kardinalenes pomp og luksus, gjennomførte store reformer i rettsforvaltningen og sterkt fremmet utdannelse og lærdom. Likesom pave [[Benedikt XII]] avviste Urban enhver [[nepotisme]]. [[Francesco Petrarca|Petrarca]] jublet over hans valg til pave. Pave Urban gikk energisk frem mot misforhold i sine omgivelser og innen kirken.

Urban arbeidet med kraft for [[korstogene]]. Han gav korset til kongene av Danmark, Frankrike og Kypros, bistod [[Peter I av Kypros]] [[de Lusignan]] i krigen mot tyrkerne og som hadde for en tid herreveldet over [[Alexandria]].

Han var en fransk patriot, noe som innvirket negativt på den universelle kirke. Han grunnla [[universitetet i Krakow]] og [[universitetet i Wien]], og beskyttet flere universiteter. Han approberte [[birgittinerordenen]], og helgenerklærte sin gudfar Elzéar av Sabran.
I det nordlige Italia huserte [[Bernabo Visconti]] med sine røvrrskarrr og hjemsøkte også pavens besittelser trass i bannlysning og et mot ham rettet korstog. Den tysk-romerske keiser trykte på paven å avslutte det fornedrende «[[Pavenes babylonske fangenskap|fangenskap i Avignon]]» og vende tilbake til Roma, likesom også andre, som  [[Katarina av Siena]] og skalden [[Francesco Petrarca|Petrarca]], oppfordret ham til.

Ettersom urolighetene og lovløshetenr i Italia begynte å roe seg, modnet beslutningen om virkelig å vende tilbake til Roma. I 1367 forlot Urban [[Avignon]] og gjorde sitt høytidelige inntog i Den evige stad. [[Kardinal]] [[Gil Álvarez de Albornoz]] kunne overlate hele [[Kirkestaten]] til ham, men denne døde samme år. Urban kunne derfor ikke lenger føle seg trygg i Italia og så sine interesser i Frankrike truet.

Han gav derfor etter for overtalelser fra de franske kardinalene og begav seg 1370 halvt flyktende atter til Avignon, til tross for bønner fra kirkens velgjørere og andre fromme personer, blant dem [[Birgitta av Vadstena|den hellige Birgitta]], som advarte paven at om han dro tilbake til  Avignon skulle han snart dø. I en [[bulle]] erklærte Urban at grunnen til å forlate Roma var for å kunne virke for hele kirken.