Redigerer Unionsoppløsningen (avsnitt)

===Torgslaget===
{{utdypende|Torgslaget}}
[[Fil:Wergeland tegning Torvslaget.jpg|thumb|[[Henrik Wergeland]]s skildring av [[torgslaget]]. [[Baltzar von Platen]] og [[Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg|festningskommandant Wedel-Jarlsberg]] fikk særlig gjennomgå.]]
Det var på sett og vis to grunnlover, den fra 17. mai og den fra 4. november. Den førstnevnte tilhørte Norge, den sistnevnte unionen. Da Karl Johan tok over, foretrakk han feiringen av den sistnevnte foran den førstnevnte.<ref name="feireforbud">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9068576 1827 - 17. MAI-FEIRING FORBUDT!] - Eidsvoll 1814, hentet 9. mars 2013</ref> Bortsett fra at feiring den 4. november i liten grad oppfordret til utendørsmarkering, var også feiringen av 17. mai relativt raskt etablert. Karl Johan var lite begeistret for dette, og i 1827, etter en feiring godkjent av stattholderen, forbød kongen feiring av dagen fra og med 1828.<ref name="feireforbud"/> 

I 1829 ble imidlertid 17. mai fredelig feiret av en folkemasse som ønsket dampskipet [[DS «Constitutionen»|«Constitutionen»]] velkommen om ettermiddagen med sanger som [[Sønner av Norge (nasjonalsang)|«Sønner av Norge»]] og [[Norges Skaal|«For Norge! Kiempers fødeland»]].<ref>[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9068577 1829: Torgslag!] - Eidsvoll 1814 (udatert), hentet 31. januar 2013</ref> Stattholder [[Baltzar von Platen]] sendte kavaleri og infanteri på de fredelige grunnlovsfeirerne i det som ble omtalt som [[Torgslaget]]. Hendelsen skapte mye sinne og raseri blant de fremmøtte og von Platens situasjon i Norge ble uholdbar.<ref>[http://snl.no/Torgslaget Torgslaget] - Store norske leksikon, hentet 31. januar 2013</ref> von Platen døde 6. desember samme år på sin post. von Platen var den siste svenske stattholderen i Norge, fra da av og til tittelen ble avskaffet av [[Oscar II]] var den bare besatt av nordmenn, og fungerte som en form for statsminister.

Selve 17. mai-feiringen fortsatte uten begrensninger, men ble etter hvert like splittende som den ble samlende. På 1880-tallet var det vanlig at man delte seg i konservative borgertog som gikk til slottet, radikale borgertog til Stortinget og arbeidertog. Barnetogene, som ble til rundt 1870-tallet, hadde en til dels samlende effekt.<ref>[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/17-mai---mer-enn-en-fest-6563288.html 17. mai - mer enn en fest?] - Stein Erik Kirkebøen i Aftenposten 20. oktober 2011, hentet 9. mars 2013</ref>