Redigerer Ultralyd (avsnitt)

==Ultralyd hos dyr==
Mange [[pattedyr]] kan høre betydelig høyere frekvenser enn mennesker. Ulike kilder oppgir ofte noe forskjellige grenser. Som hos mennesker utvides det hørbare lydspektrum i begge ender hvis lyden er sterk, og som hos mennesker finnes store individuelle variasjoner hos samme [[art]]. Således er øvre grense omtrent som følger: [[Hund]]er 45&nbsp;kHz, [[katt]]er 64&nbsp;kHz, [[Musefamilien|mus]] 91&nbsp;kHz, [[flaggermus]] 110&nbsp;kHz, og [[hvithval]] 123&nbsp;kHz<ref>http://www.lsu.edu/deafness/HearingRange.html</ref>. Bl.a. flaggermus, [[tannhvaler]] og [[spissmus]] bruker ekkolokalisering med ultralyd for å navigere. Hos [[insekter]] er evnen til å høre (og i noen tilfeller frembringe) ultralyd i området 20–100&nbsp;kHz utviklet uavhengig av hverandre en rekke ganger. Ofte kan de dermed høre – og unngå – jagende flaggermus.

Hos mange arter brukes ultralyd til kommunikasjon mellom individene, f.eks. mellom kjønnene. Flaggermus har lenge vært kjent for å bruke ultralyd for å navigere og å finne byttedyr i mørket. Mange nattaktive insekter kan oppfatte denne ultralyden. De kan dermed forsøke å unngå flaggermusene, f.eks. ved å forsøke å fly vekk fra dem eller slippe seg rett ned (selv om de derved risikere å havne i vannet eller i et [[edderkopp]]nett. [[Bjørnespinnere]] kan selv sende ut ultralyd som signaliserer at de er uspiselige, eller forvirrer flaggermusene. Også blant [[knelere]], [[sirisser]], [[løvgresshopper]], [[gulløyne]] m.fl. finnes [[art]]er som kan oppfatte og i noen tilfeller frembringe ultralyd.