Redigerer Ulrich von Hutten (avsnitt)

===Reformering av kirken===
[[Fil:Epistolæ obscurorum virorum, Nordisk familjebok.png|thumb|Tittelbladet til andre del av ''Epistolæ obscurorum virorum.'']]
Selv om von Hutten ikke fikk noen akademisk tittel så var han imidlertid allerede en talentfull forkjemper for humanismens sak.{{tr}} I bitende [[epigram]]er hadde han refset pave [[Julius II]]s feil og [[Dominikanerne]]s forfølgelser av [[Johann Reuchlin]]. I det satiriske skriftet ''[[Epistolæ obscurorum virorum]]'' er det meste av annen del (1517) forfattet av ham.

Ved sin gjenkomst til Tyskland i 1517 ble han kronet av keiser [[Maximilian I (tysk-romersk keiser)|Maximilian I]] med skaldelaurbærene. Fra denne tid hadde von Hutten fått sin livsoppgave klart for seg: strid for Tysklands enighet og mot [[Roma]]s overmakt. Allerede samme år utga han [[Lorenzo Valla]]s skrift ''De donatione Constantini quid veri habeat'' som angrep det som ble ansett som selve grunnen for pavens verdslige makt, og ved riksdagen i [[Augsburg]] i [[1518]] oppfordret han i skriftet ''Ad principes germanos ut bellum turcis inferant exhortatoria'' den tyske nasjon til kamp mot tyrkerne.

I 1519 forlot von Hutten erkebiskop Albrekts tjeneste og bega seg til [[Franz von Sickingen]]. Sammen med ham gjorde han et kort felttog mot sin gamle fiende Ulrik av Württemberg. Følgende år ga han ut satiren ''Vadisens sive trinitas romana'' som var rettet mot fordervet i Roma. Han kom tidlig i kontakt med [[Martin Luther]], men mens denne søkte sin støtte hos de tyske fyrstene og sålunde medvirket til Tysklands splittelse, vendte von Hutten seg til keiseren hvis makt han ville forøke ved en redusering av klostrene og bispesetene.

Da keiser [[Karl V]] like lite som sin bror kong [[Ferdinand I (tysk-romersk keiser)|Ferdinand I]], ville gå i bresjen for en kirkelig reformasjon, som dessuten ble et politisk spørsmål, oppfordret von Hutten og Franz von Sickingen til revolusjon og kalte ridderskapet til hjelp.{{tr}} Samtidig sluttet von Hutten å benytte seg av de intellektuelles språk, [[latin]], og talte til sine tilhengere på morsmålet i ''Klag und vormanung gegen den übermässigen gewalt des bapsts'' (1520) samt i ''Neue gespräche'' (1521).

Utgangen av riksdagen i [[Worms]] inspirerte von Hutten til en enda mer fanatisk virksomhet.{{tr}} Han ga ut en mengde kampkrifter, og i byene forsøkte han forgjeves å formå adelen til å medvirke til innskrenkningen av fyrstenes makt og opprettelsen av en tysk nasjonalkirke.