Redigerer Ulla (elv) (avsnitt)

== Geologisk historie ==

Landskapet som Ulla renner gjennom er sterkt formet både av [[istid]]er og de mange vassdragene.<ref name=STF88>{{Kilde bok | redaktør=Kjell Helle Olsen| utgivelsesår=1989| tittel=Stavanger Turistforenings årbok 1988: Geologi for fjellvandrere| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Stavanger Turistforening| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938002| isbn=82-90029-57-8 }} </ref>  I et en gang nokså flatt landskap har is og vann skåret seg ned og laget mange små og store daler og [[gjel]].  

De store dalførene som Gautejuvet\Moajuvet, Ulladalen og Jøsenfjorden er et resultat av oppsprekking som følge av [[den kaledonske fjellkjede]]foldningen.  

En første store istid i Ryfylke var omkring {{formatnum:14500}}-{{formatnum:13500}} før nåtid, da isen har nådd helt ut til kysten. Da klimaet langsomt ble varmere omkring {{formatnum:13500}}-{{formatnum:13000}}, trakk isen seg tilbake, men ble liggende på høyfjellsplatået og sende utløpere ut mot fjordene i vest.  En ny kuldeperiode satte inn omkring {{formatnum:11000}} og gjorde at breene rykket fram igjen. I Ryfylkeheiene har isen hovedsakelig beveget seg i vestlig retning.  Denne framrykkingen kalles Lysefjordstadiet.  En tredje kuldeperiode kom i Ryfylke omkring {{formatnum:10000}}, da [[Trollgarden]] ble avsatt på sørsiden av Jøsenfjorden, i Trollgardenstadiet.<ref name=STF88/><ref name=STF54>{{Kilde bok| redaktør=Johan Riis| utgivelsesår=1954| tittel=Stavanger Turistforenings årbok 1954: De gamle hidlerne| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Stavanger Turistforening| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120905018 | side=84ff }}</ref> 

Isen kan i den siste perioden ha hatt store problem med å komme gjennom det trange Gautejuvet, og iskanten lå antagelig den gang ovenfor Øvre Moen.<ref name=STF88/><ref name=STF84>{{Kilde bok| redaktør=Kjell Helle Olsen| utgivelsesår=1985| tittel=Stavanger Turistforenings årbok 1984: Velkommen til fjells| utgivelsessted=Stavanger| forlag=Stavanger Turistforening| side=70 | url =  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021207008| isbn=82-90029-51-9 }} </ref>  Juvet kan ha vært bort i mot helt tett, med en stor bredemt innsjø ved Gautevatn.  Nedre Moen er en stor slette av løsmasser, kalt ''sandur'', avsatt i et elvelandskap foran isen. 

Ulladalen er en [[hengedal|hengende dal]] i forhold til Jøsenfjorden.<ref name=STF88/>  I tillegg har Ulla mange steder grav seg ned i trange elvegjel.  

Flere steder langs elva finnes [[jettegryte]]r, typisk for en breelv som setter sand og grus i bevegelse.  

Nær fjorden har elva gjennom lang tid lagt fra seg store mengder løsmasser, og noe av dette blir i dag benyttet til uttak av sand.