Redigerer Ukrainas historie (avsnitt)

== Slutten av middelalderen ==
Fra 1326 hadde [[metropolitt]]en av Kyiv fast sete i Moskva og i 1458 ble metropolittembetet delt mellom Moskva og Polen/Litauen. Metropolitten i [[Polen-Litauen]] fikk tittelen metropolitt av Kyiv, Galicja og hele Rus' med sete i Navahrudak (nå i [[Hrodna voblasts]] i Hviterussland). I 1589 fikk metropolitten i Moskva tittel som [[patriark]] og med det frigjorde Moskva seg fra moderkirken i Konstantinopel. I 1596 gikk en del ortodokse biskoper i Polen-Litauen i union med paven (''Brest-unionen'' eller ''Unionen i [[Brest (Hviterussland)|Brest]]'') hvorved den ukrainske gresk-katolske kirke oppstod. Denne anerkjenner paven, men beholdt ortodoks liturgi og hadde ikke [[sølibat]] for prester.<ref name="Tymczuk" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Union-of-Brest-Litovsk|tittel=Union of Brest-Litovsk {{!}} Britannica|besøksdato=2022-02-21|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

I løpet av [[1300-tallet]] var det flere kriger mellom [[Polen]] og [[Litauen]] på den ene siden og mongolene på den annen. Dette førte etter hvert med seg at det meste av Ukraina gikk inn under polsk og litauisk overherredømme. Områdene i [[Volynia]] i nord og nordvest kom inn under de litauiske fyrstene, mens områdene i sørvest kom inn under Polen ([[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]]) og [[Ungarn]] ([[Karpato-Ruthenia]]).

Det meste av Ukraina grenset til deler av Litauen, noe som gjør at det er blitt hevdet{{av hvem}} at selve navnet «Ukraina» kommer fra det lokale ordet for «grense». «Ukraina»-navnet ble imidlertid også benyttet i århundrene tidligere. Etter at [[Kyiv]]-området falt under Litauens kontroll tok de litauiske herskerne over tittelen «hersker av ruserne». De delene av Ukraina under polsk kontroll hadde på denne tiden stor innvandring av nye folkegrupper, spesielt polakker, [[etniske tyskere]], [[Armenia|armeniere]] og [[jøder]].

[[Novgorod]] var en av hovedbyene i Kyiv-riket. Etter den langsomme oppløsningen av Kyiv-riket flyttet det demografiske og politiske tyngdepunktet blant de østslaviske folkene seg nordøstover til skogene ved [[Volga]]s øvre løp. Med utgangspunkt i [[Moskva]], en av de mindre byene i området, vokste det frem et nytt østslavisk rike (som ble utgangspunkt for imperiet Russland). I Moskva-riket var skikker og levemåte påvirket av finske stammer i området (trolig skjedde det en viss blanding av slaviske og finske grupper) og det var kulturelle innflytelse fra mongolene. Moskvas hersker gjorde til forskjell fra Kyiv krav på å være eneveldig i sitt territorium. Språket rundt Moskva og rundt Kyiv var omtrent det samme eller nokså likt, og de bekjente seg til ortodoks kristendom. Fyrsten av Moskva var etterkommer av en fyrsteslekt fra Kyiv, [[Rurik]]-dynastiet. På bakgrunn av dette har russiske og sovjetiske historikere regnet Kyiv-riket som direkte forløper for Moskva-riket slik at fremstillingen av Russlands historie begynner med Kyiv på 800-tallet og ikke med Moskva på 1100-tallet. I [[Vesten]] har de fleste historikerne fulgt den russiske fremstillingen. I Kyiv-rikets tid var det liten etnisk differensiering mellom de østslaviske folkene. Etter oppløsningen av Sovjetunionen har Ukrainas fremholdt (blant annet i lærebøker) at Kyiv-riket var ukrainsk og ikke russisk.<ref name="Kolsto1999" /><ref name="Aschehoug1951" />

I slutten av middelalderen ble Moskva-hertugene de mektigste og disse ledet fordrivelsen av mongolene. Under [[Ivan den grusomme]] vokste Moskva-riket blant annet østover inn i Sibir og Ivan erklærte seg som [[tsar]] over alle russere.<ref name="Geographica" />