Redigerer Ubuntu (operativsystem) (avsnitt)

==Grafisk brukergrensesnitt==
===Vindussystem===
{{utdypende|Vindussystemet X|Mir (programvare) {{!}}Mir|Wayland}}
I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, andre [[Unix-lignende]] operativsystemer og de fleste avarter av [[UNIX]], benyttet Ubuntu i utgangspunktet [[vindussystemet X]] som [[vindussystem]]. Av juridiske årsaker ([[patent]]lovgivning og [[immaterialrett]]) benyttet mange andre distribusjoner i begynnelsen [[XFree86]], som var en fri implementasjon av vindussystemet X. Dette var for eksempel tilfelle med [[Versjoner av Fedora#Fedora Core 1 «Yarrow»|Fedora Core 1 «Yarrow»]], de første versjonene av [[SUSE Linux]], [[Slackware]] før versjon 10.0 og versjonene av Debian som gikk forut for [[Liste over versjoner av Debian#Debian 3.1 «Sarge»|Debian 3.1 «Sarge»]].

[[Fil:Ubuntu 11.04 Unity Desktop 3.2.14.png|thumb|Skjermbilde av Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» med [[vindusbehandler]]en [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]] versjon 3.2.14.{{byline|Foto: Kenny Strawn|21. januar 2011}}]]
[[Fil:GnomeUbuntu16-04.png|thumb|[[Ubuntu GNOME]] 16.04 LTS «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet [[GNOME]] versjon 3.18.{{byline|Foto: Ayrodriguezs|29. mai 2016}}]]
[[Fil:Kubuntu-desktop1104.png|thumb|[[Kubuntu]] 11.04 «Natty Narwhal» med skrivebordsmiljøet [[KDE]] versjon 4.6.{{byline|Foto: Kimse84|28. mai 2011}}]]
[[Fil:Xubuntu 11.10 English.png|thumb|Skjermbilde av [[Xubuntu]] 11.10 «Oneiric Ocelot» med skrivebordsmiljøet [[Xfce]] versjon 4.8.0.{{byline|Foto: Ahunt|13. oktober 2011}}]]
[[Fil:Lubuntu 15.04 English.png|thumb|Skjermbilde av [[Lubuntu]] 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet [[LXDE]] versjon 0.9.1.{{byline|Foto: Ahunt|23. april 2015}}]]
[[Fil:Ubuntu MATE 15.04 Desktop.png|thumb|Skjermbilde av [[Ubuntu MATE]] 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet [[MATE (programvare)|MATE]] versjon 2.4.{{byline|Foto: Aweasd|25. april 2015}}]]
[[Fil:Cinnamon1404.jpg|thumb|Skjermbilde av [[Cubuntu]] 14.04 LTS «Trusty Tahr» med skriverbordsmiljøet [[Cinnamon (programvare)|Cinnamon]] versjon 2.0.{{byline|Foto: Ek0892|26. mars 2014}}]]
[[Fil:Ubuntu-Budgie-16.04.2.png|thumb|Skjermbilde av [[Ubuntu Budgie]] 16.04 «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet [[Budgie (skrivebordsmiljø)|Budgie]] versjon 10.2.5.{{byline|Foto: TheWiki122|20. mars 2017}}]]
[[Fil:Command line.png|thumb|Skjermbilde av [[bash]] (''Bourne Again Shell'') i [[Arch Linux]].{{byline|Foto: 4. mai 2010|Ferrenrock}}]]
I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra [[Open Group]] til [[X.Org Foundation]], og samtidig ble det også [[fri programvare]] under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av.

[[Linuxkjernen]] og frie derivater av [[Berkeley Software Distribution]] (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelder [[minnehåndtering]], prioritering av kommandoer og [[modus-setting]]. Andre funksjoner er overtatt av [[bibliotek (programvare)|programvarebiblioteker]] for [[skrifttype]]r og [[2D-grafikk]]. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lot [[operativsystemkjerne]]n utføre dem direkte. Mange [[skrivebordsmiljø]]er ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggende [[Prosess (informatikk)|prosess]] utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere.

I februar 2012 oppstod det [[fri og åpen programvare|frie og åpne]] [[vindussystem]]et [[Wayland]] som en etterfølger til vindussystemet X. Wayland er både et raskere og enklere vindussystem og ble snart tatt i bruk av [[FreeBSD]], [[DragonFly BSD]] og av ledende [[Linuxdistribusjon]]er som [[Slackware]], [[Debian]], [[Gentoo]], [[openSUSE]] og [[Fedora (Linux)|Fedora]]. Wayland er implementert i [[programmeringsspråk]]et [[C (programmeringsspråk)|C]]. [[Canonical Ltd.]], som utvikler Ubuntu, tok på sin side tok i bruk sin egenutviklede, konkurrerende [[vindustjener]] [[Mir (programvare)|Mir]], som var utviklet i [[C++]]. Denne debuterte i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander» den 17. oktober 2013.

Den 5. april 2017 kunngjorde Canonical Ltd. at de kom til å erstatte Mir med Wayland i Ubuntu 18.04.<ref>{{cite web|url=https://arstechnica.com/information-technology/2017/04/ubuntu-unity-is-dead-desktop-will-switch-back-to-gnome-next-year/|title=Ubuntu Unity is dead: Desktop will switch back to GNOME next year|work=arstechnica.com|date=5. april 2017}}</ref>

===GNOME og Unity===
{{utdypende|Ubuntu GNOME|GNOME|Unity (brukergrensesnitt){{!}}Unity}}
Et annet særpreg som mange brukere vil forbinde med Ubuntu, er det [[grafisk brukergrensesnitt|grafiske brukergrensesnittet]] [[Unity (brukergrensesnitt)|Unity]]. Unity er ikke et [[skrivebordsmiljø]], men en vindusbehandler og et [[Skall (programvare)|grafisk skall]] for [[GNOME]]. Det er en samling programmer som bruker GNOME på en annen måte enn vanlig.<ref name="ARS-Unity"/> Unity debuterte i [[Ubuntu Netbook Edition]] 10.10 den 10. oktober 2010,<ref name="ARS-Unity"/> og ble standard i Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» som ble lansert 28. april 2011.

GNOME har hele tiden vært standard skrivebordsmiljø. De som foretrakk ordinær GNOME, ble henvist til å velge [[Ubuntu GNOME]].<ref name="About Ubuntu GNOME"/> Første versjon av denne ble lansert 18. oktober 2012.

Canonical Ltd ble kritisert for at de på denne måten bidro til å fragmentere Linuxmiljøet. Svært mange andre Linuxdistribusjoner, avarter av UNIX og andre Unix-lignende operativsystemer, benytter eller har benyttet GNOME som standard.

Den 13. april 2017 varslet Canonical Ltd at de fra versjon 18.04 vil gå tilbake til GNOME som standard.<ref name="phoronix.com"/> Ved lanseringen av Ubuntu 18.04 opphørte Ubuntu GNOME å eksistere som en separat distribusjon.<ref name="ReferenceA"/>

===Kubuntu og KDE===
{{utdypende|Kubuntu|KDE|KDE Plasma 5}}
Det finnes også andre offisielle utgaver av Ubuntu, som ikke benytter GNOME (og frem til Ubuntu 18.04 kombinasjonen GNOME/Unity) som standard skrivebordsmiljø. [[Kubuntu]] er en slik offisiell versjon. Kubuntu er yngre enn Ubuntu; den første versjonen av Kubuntu var 5.04 «Hoary Hedgehog», som tilsvarte den andre versjonen av Ubuntu.

De 20 første versjonene av Kubuntu benyttet K Desktop Environment (KDE) som standard skrivebordsmiljø. Fra versjon 4.0 skiftet dette skrivebordsmiljøet navn til [[KDE Software Compilation]]. I desember 2014 ble KDE splittet opp i tre deler: [[Liste over KDE-programmer|KDE Applications]], [[KDE Frameworks 5]] og [[KDE Plasma 5]], og fra og med Kubuntu 15.04 «Vivid Vervet» har Kubuntu benyttet KDE Plasma 5.

Bokstaven «K» i Kubuntu (uttales /kùbúntú/) er ikke bare et [[ordspill]] som refererer til KDE, men liksom navnet «Ubuntu» har det afrikanske røtter. På [[bantuspråk]]et [[bemba]] i [[Zambia]] betyr Kubuntu «til menneskeheten», og på bantuspråket [[Kirundi]] i [[Burundi]] og [[Tanzania]] betyr det «gratis».<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.kubuntu.org/faq.php#kubuntumeaning 
 |tittel=Kubuntu ofte stilte spørsmål 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080307181806/http://www.kubuntu.org/faq.php 
 |arkivdato=2008-03-07 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Dette kan sies å være kjerneelementer i filosofien bak Ubuntu-prosjektet.

Hjemmesiden til [https://community.kde.org/Kubuntu Kubuntu Wiki] definerer Kubuntu slik:

{{Sitat|''Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distribusjon med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer like etter at en ny KDE-versjon har blitt lansert.''|}}

Kubuntu bruker det samme underliggende systemet som Ubuntu. Kubuntu og Ubuntu kan også virke ved siden av hverandre på samme [[datamaskin]] ved å installere programvarepakkene ''kubuntu-desktop'' og ''ubuntu-desktop''. Kubuntu og Ubuntu deler det samme [[pakkesystem]]et ([[dpkg]]) og de samme pakkekildene.<ref>{{Kilde www|url =https://www.kubuntu.org/faq.php|tittel =Kubuntu FAQ|besøksdato =|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080514210345/http://www.kubuntu.org/faq.php|arkivdato =2008-05-14|sitat =|url-status = død}}</ref> Kubuntu benytter to oppdateringssystemer. Det første er [[Advanced Packaging Tool]] (APT) som også benyttes i Linuxdistribusjonen [[Debian|Debian GNU/Linux]]. Det andre er programvaren [[PackageKit]] som benyttes av blant annet [[Fedora (operativsystem)|Fedora]] og som ble introdusert i distribusjonen [[Versjoner av Fedora#Fedora 9 «Sulphur»|Fedora 9 «Sulphur»]].

Fra og med Kubuntu 6.06 «Dapper Drake» har det vært mulig å bestille Kubuntu på [[CD-ROM]] via tjenesten ''Shipit''.

===Xubuntu og Xfce===
{{utdypende|Xubuntu|Xfce}}
Xubuntu er en annen offisiell utgave av Ubuntu, som benytter [[Xfce]] som standard skrivebordsmiljø. Xfce er et såkalt ''lettvekts'' skrivebordsmiljø for UNIX og Unix-liknende operativsystemer, deriblant [[Solaris (operativsystem)|Solaris]], Linux og frie utgaver av [[Berkeley Software Distribution|BSD]] ([[FreeBSD]], [[OpenBSD]], [[NetBSD]] med flere). Det er raskt og lite ressurskrevende, mens det samtidig har som formål å være visuelt tiltrekkende og lett å bruke. Xfce er en legemliggjørelse av den tradisjonelle [[Unix-filosofien]] om [[Modulær programmering|modularitet]] og gjenbrukbarhet. Det består av separat adskilte deler (som ikke er avhengige av hverandre), som sammen sørger for alle funksjonene til et skrivebordsmiljø, men som også kan kjøre enkeltvis for å tilpasse seg brukeres spesielle behov og preferanser. Xfce følger en rekke standarder, deriblant de som blir definert av [[freedesktop.org]].<ref>{{cite web |url=http://www.xfce.org/about|title=About – general information about the Xfce desktop |website=Xfce|accessdate=4. januar 2016}}</ref>

Første utgave av Xfce ble lansert i 1996 &ndash; samme året som første versjon av KDE ble lansert.

Selve navnet ''Xubuntu'' er en [[portmanteau]] av ''Xfce'' og ''Ubuntu''.<ref name="XubuntuAbout">{{cite web
|url = https://xubuntu.org/about
|title = What is Xubuntu?
|accessdate =2009-02-10
|author = [[Canonical Ltd.]]
|year = 2008}}</ref><ref name="XubuntuGlossary">{{cite web|url = https://xubuntu.org/glossary
|title = Glossary
|accessdate = 2009-02-10
|last = [[Canonical Ltd.]]
|year = 2008
|url-status = dead
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20110928233851/http://xubuntu.org/glossary
|archivedate = 28. september 2011|df = dmy-all|tittel = Arkivert kopi
|besøksdato = 2009-02-10
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20110928233851/http://xubuntu.org/glossary
|arkivdato = 2011-09-28
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=https://xubuntu.org/glossary
|tittel=Glossary
|besøksdato=2017-10-20
|arkiv-dato=2011-09-28
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110928233851/https://xubuntu.org/glossary
|url-status=unfit }}</ref><ref name="Derv">{{cite web|url = https://www.ubuntu.com/products/whatisubuntu/derivatives|title = Products|accessdate =15. oktober 2009|last = [[Canonical Ltd.]]|authorlink = |year = 2009}}</ref> Denne avarten er laget for  lavbudsjettdatamaskiner, eller de som har bedre datamaskiner, men ønsker et raskt operativsystem. Xubuntu var opprinnelig ment å lanseres på samme tid som Ubuntu 5.10 «Breezy Badger», den 13. oktober 2005. Arbeidet med Xubuntu var imidlertid ikke fullført på dette tidspunktet. I stedet var programvaren ''xubuntu-desktop metapackage'' tilgjengelig gjennom ''Synaptic Package Manager'', slik at brukere indirekte kunne installere skrivebordsmiljøet Xfce.

Den første offisielle versjon ble lansert den 1. juni 2006, og fikk navnet Xubuntu 6.06 «Dapper Drake».

===Lubuntu og LXDE===
{{utdypende|Lubuntu|LXDE}}
Lubuntu er også en offisiell utgave av Ubuntu. Denne utgaven benyttet opprinnelig skrivebordsmiljøet [[LXDE]], som også var et ''lettvekts'' skrivebordsmiljø. LXDE var en forkortelse for  '''''L'''ightweight '''X'''11 '''D'''esktop '''E'''nvironment'', og var et skrivebordsmiljø med ekstremt lave ressurskrav. Det var spesielt egnet for [[NettPC]]er og [[System on a chip]] datamaskiner.<ref>{{cite web |url=http://www.linux-mag.com/cache/7520/1.html |title=Lubuntu: Floats Like a Butterfly, Stings Like a Bee |author=Christopher Smart |work=Linux Magazine |date=2009-09-09 |accessdate=2009-09-10 |archive-date=2010-06-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100627045158/http://www.linux-mag.com/cache/7520/1.html |url-status=yes }}</ref>

LXDE ble utviklet i programmeringsspråket [[C (programmeringsspråk)|C]] og benyttet verktøyet biblioteket [[GTK+]] 2. Første versjon ble lansert i 2006 av den [[taiwan]]ske programmereren Hong Jen Yee ([[tradisjonell kinesisk]]: 洪任諭). Tidlig i 2013 begynte Hong Jen Yee arbeidet med [[LXQt]], en variant som var utviklet ved hjelp av biblioteket [[Qt]], fordi han var misfornøyd med GTK+ 3. Den 21. juli 2013 kunngjorde Hong Jen Yee at LXQt er en sammenslåing av LXDE og det tidligere skrivebordsmiljøet [[Razor-qt]].<ref>{{cite web |author=brother |url=http://blog.lxde.org/?p=1046 |title="The future of Razor and LXDE-Qt" |publisher=Blog.lxde.org |date=2013-07-22 |accessdate=2014-05-19}}</ref><ref>{{cite web |url=https://groups.google.com/forum/#!topic/razor-qt/PNvkoidV2Ik |title=The future of Razor and LXDE-Qt at Razor-qt Google group |publisher=Groups.google.com |accessdate=2014-05-19}}</ref><ref>{{cite web |url=http://sourceforge.net/mailarchive/message.php?msg_id=31196887 |title="The future of Razor and LXDE-Qt" at the LXDE-list archive |publisher=Sourceforge.net |date=2013-07-20 |accessdate=2014-05-19}}</ref> De to prosjektene har eksistert side om side, men på sikt vil de bli slått sammen, og benevnelsen LXDE brukes både om den opprinnelige GTK+-utgaven og den nye implementasjonen ved hjelp av biblioteket Qt.

Tester utført i 2010 viste at LXDE hadde det minste minnekravet av de fire mest populære skrivebordsmiljøene på denne tiden (GNOME, KDE, Xfce og LXDE),<ref>{{cite web |last=Larabel |first=Michael |title=Power & Memory Usage Of GNOME, KDE, LXDE & Xfce |url=https://www.phoronix.com/scan.php?page=article&item=linux_desktop_vitals&num=1 |publisher=Phoronix |accessdate=30. juli 2011}}</ref> og forbrukte mindre strøm, noe som gjorde LXDE særlig egnet i mobile datamaskiner.

Den første offisielle versjonen var Lubuntu 8.10 «Intrepid Ibex», som ble lansert i 30. oktober 2008. De første versjonene, 8.10 «Intrepid Ibex», 9.04 «Jaunty Jackalope» og 9.10 «Karmic Koala», var ikke tilgjengelige som separate [[ISO-bilde]]r, men kunne installeres på Ubuntu gjennom separate ''lubuntu-desktop'' programvarepakker.<ref name="LXDEwiki">{{cite web|url = http://wiki.lxde.org/en/Ubuntu|title = Ubuntu|accessdate = 3. desember 2008|last = LXDE Wiki|authorlink = |date = November 2008|archive-date = 2012-04-27|archive-url = https://web.archive.org/web/20120427050611/http://wiki.lxde.org/en/Ubuntu|url-status = yes}}</ref><ref name="Intervista1">{{cite web|url = http://www.tuxjournal.net/?p=8508|title = Interview with Mario Behling of LXDE page 1|accessdate = 21. juli 2009|last = TuxJournal.net|authorlink = |year = 2009|archiveurl = https://www.webcitation.org/66uYn5r2l?url=http://www.tuxjournal.net/?p=8508|url-status = dead}}</ref><ref name="gilir">{{cite web|url = http://gilir.wordpress.com/2009/10/29/lubuntu-9-10-and-plan-for-lucid/|title = Lubuntu 9.10 and plan for Lucid|accessdate = 2. mai 2010|last = Lavergne|first = Julien |authorlink = |date=oktober 2009}}</ref>

===Ubuntu MATE og MATE===
{{Utdypende|Ubuntu MATE|MATE (programvare){{!}}MATE}}
Ubuntu MATE er nok en offisiell utgave av Ubuntu. Den benytter skrivebordsmiljøet [[MATE (programvare)|MATE]] som ble lansert 19. august 2011. MATE oppstod som en [[fork (programvareutvikling)|fork]] fra  [[GNOME|GNOME 2]], på grunn av uenighet om overgangen fra en tradisjonell [[skrivebordsmetaforen|skrivebordsmetafor]] til det [[Skall (programvare)|grafiske skallet]] [[GNOME Shell]], som benytter en mer abstrakt metafor i GNOME 3. MATE er oppkalt etter den [[søramerika]]nske planten [[Ilex paraguariensis|yerba mate]] og teen som er laget av urten, [[mate]].<ref name="official-mate-name">{{citation |url=http://mate-desktop.org/index.html |title=MATE Desktop Environment - Where does the name come from? |work=MATE |accessdate=2015-07-03 }}</ref>

Første versjon av Ubuntu MATE var 14.10 «Utopic Unicorn» som ble lansert 23. oktober 2014.

===Cubuntu og Cinnamon===
{{Utdypende|Cubuntu|Cinnamon (programvare){{!}}Cinnamon}}
Cubuntu er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet [[Cinnamon (programvare)|Cinnamon]]. Cinnamon ble lansert i 2011 &ndash; i likhet med MATE som en fork av GNOME Shell, grunnet uenigheter om den abstrakte metaforen som GNOME innførte i versjon 3. Cinnamon ble opprinnelig lansert for [[Linux Mint]], som er et Ubuntu-derivat. Etter hvert har dette skrivebordsmiljøet også blitt tatt i bruk av andre Linuxdistribusjoner, så vel som [[FreeBSD]].

Første versjon av Cubuntu var 15.04 «Vivid Vervet» og ble lansert 28. april 2015.

===Ubuntu Budgie og Budgie===
{{utdypende|Ubuntu Budgie|Budgie (skrivebordsmiljø){{!}}Budgie}}
[[Ubuntu Budgie]] er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet [[Budgie (skrivebordsmiljø)|Budgie]].

Ubuntu Budgie startet som en uoffisiell avart som ble lansert parallelt med Ubuntu 16.04 LTS «Xenial Xerus» den 25. april 2016, og ble omtalt som ''budgie-remix''.<ref>{{Cite web|url=https://xpressubuntu.wordpress.com/2016/04/25/budgie-remix-16-04-is-now-out/|title=budgie-remix 16.04 is now out!|last=fossfreedom|date=2016-04-25|website=xpress-ubuntu|access-date=2017-03-20}}</ref>

Første offisielle versjon var 16.10 «Yakkety Yak» som ble lansert 16. november 2016.

===Ubuntu Server===
{{utdypende|Ubuntu-Server}}
[[Ubuntu-Server]] er en utgave for [[server|tjenere]].<ref>Ubuntu Documentation: [https://help.ubuntu.com/lts/serverguide/ Ubuntu Server Guide] {{Wayback|url=https://help.ubuntu.com/lts/serverguide/ |date=20170705151358 }}, ubuntu.com, 21. april 2016</ref> Denne utgaven mangler et grafisk brukergrensesnitt: Den er uten vindussystemet X, Wayland eller noe skrivebordsmiljø. Den er heller ikke tilgjengelig som en [[LiveDistro]]. I stedet forutsetter den at brukeren er fortrolig med [[kommandolinje]]n i Linux, og kan bruke [[Unix-skall]]et og [[kommandospråk]]et [[bash]] (''Bourne Again Shell''). Dette skallet ble lansert i 1989 som en fri erstatning for [[Bourne shell]].<ref name="GNUBSD">
{{Citation
  | title = GNU + BSD = ?
  | author = [[Richard Stallman]] (forwarded with comments by Chet Ramey)
  | date = February 10, 1988
  | newsgroup = comp.unix.questions
  |message-id=2362@mandrill.CWRU.Edu
  | url=https://groups.google.com/forum/#!original/comp.unix.questions/iNjWwkyroR8/yedr9yDWSuQJ
  | accessdate = March 22, 2011
}}</ref><ref>{{Citation
  | last = Hamilton
  | first = Naomi
  | title = The A-Z of Programming Languages: BASH/Bourne-Again Shell
  | journal = Computerworld
  | page = 2
  | date = May 30, 2008
  | accessdate = March 21, 2011
  | url = http://www.computerworld.com.au/article/222764/a-z_programming_languages_bash_bourne-again_shell/?pp=2&fp=16&fpid=1
  | quote = 
  | archivedate = juli 6, 2011
  | archiveurl = https://web.archive.org/web/20110706103704/http://www.computerworld.com.au/article/222764/a-z_programming_languages_bash_bourne-again_shell/?pp=2&fp=16&fpid=1
  }}</ref>

Utgaven mangler de [[programvarepakke]]ne som man typisk kun behøver på en skrivebordsmaskin: [[kontorprogramvare]] (med innebygd [[tekstbehandling]], [[regneark]], presentasjoner, [[database]]programmer), [[bilderedigeringsprogram]]mer, etc. I stedet lanseres Ubuntu-Server sammen med [[LAMP]], en samling fri programvare som ofte blir brukt av tjenere til å drive [[nettside]]r. LAMP er et [[akronym]], og består av [[Linuxkjernen|'''L'''inuxkjernen]], en [[webserver]] ([[Apache (webserver)|'''A'''pache]]), et [[databasehåndteringssystem]] ([[MariaDB|'''M'''ariaDB]] og [[MySQL|'''M'''ySQL]]) og et [[skriptspråk]] ([[Perl|'''P'''erl]], [[PHP|'''P'''HP]], og/eller [[Python|'''P'''ython]]).

Første versjon av Ubuntu Server ble lansert i 2006.