Redigerer Tyrihjelm (avsnitt)

== Utbredelse ==
Planten har en eiendommelig utbredelse. I [[Norge]] finnes den fra [[Bykle]] i [[Setesdal]] til [[Tjeldsund]] og [[Arnøya]] i [[Troms]]. I [[Nordland]] går den ut til kysten, men sør for [[Trondheimsfjorden]] har utbredelsen en vestgrense i de indre fjordstrøk. Den norske utbredelsen henger sammen med forekomsten i Midt-[[Sverige]]. I [[Finland]] finnes arten bare noen få steder helt i øst, og den er også sjelden i [[Russland|Nordvest-Russland]]. Øst for [[Ladoga]] og [[Onega (innsjø)|Onega]] blir den vanlig igjen, og man finner den østover til [[Sibir]], [[Mongolia]] og [[Kina|Nord-Kina]].<ref name="Anderberg, u.å."/><ref name="eFloras, 2008"/>

=== Økologi ===
Tyrihjelmens utbredelse faller sammen med dens viktigste [[pollinator]], [[lushatthumle|lushatthumla]]. Dette skyldes trolig [[koevolusjon]]: Pollinatorene trenger en svært lang tunge for å komme til [[nektar]]en i blomstene som finnes i de to [[nektarie]]ne øverst i hjelmen. I Norge finnes det to humler med lang nok tunge: [[hagehumle]] og [[lushatthumle]]. Lushatthumla er nesten utelukkende å se på tyrihjelm, når den blomstrer. Mange andre [[humler]] «stjeler» nektar ved å stikke hull i blomstens øvre deler, noe som sees som små hull. På denne måten når «tjuvhumlene» nektaren. Siden humler som samler nektar på denne måten ikke kommer i kontakt med [[pollenbærer]]e eller [[Arr (botanikk)|arret]], bidrar de ikke til pollinering av planten.