Redigerer Turveier i Oslo (avsnitt)

== Turveiplanen av 1949 og generalplan 1950 ==

Arkitektene Lisa Gjessing Anderssen og August Nielsen utarbeidet i 1949 en turveiplan kalt ''Plan for parksystem og turveier i Oslo''<ref>''FRI'', side 18 og ''Generalplan for Oslo 1950'', side 64-65. Turveiplanen er ikke tilgjengelig på internett</ref> som ble innarbeidet i ''Generalplan for Oslo 1950''<ref>Parker og turveier er synlig på generalplanens arealkart, se bildet her i wikipedia-artikkelen.</ref> og senere vedtatt i bystyret i 1953. En parkplan for Oslo behøver ikke følge det gamle skjemaet med parkringer og parkstriper, slås det innledningsvis fast, men heller bygge på landskapets naturlige drag, elver, høyderygger, skogspartier og kanskje i enda høyere grad på eksisterende åpne arealer (Generalplan, side 62).

Parksystemets hovednett ble beskrevet slik:
* «a. Lysakerelvas bredder fra fjorden til Bogstadvatnet.
* b. Ullernåsen, Mærradalen, Husebyparken.
* c. Bygdøy, Hoffselva, Smestad-dammene, Makrellbekken, Holmendammen og bakkedraget til Midtstua.
* d. Frognerparken, Frøen, Gaustad, Haugerud til Sognsvatn.
* e. Tverrgående parkdrag fra vest: Bygdøy, Frogner, i nord: Ullevål, Bjølsen, Torshov og i øst Tøyen, Jordal, Svartdalen.
* f. Akerselvas bredd fra Grønlands torg til Maridalsvatnet.
* g. Tøyen, Torshovdalen, Disen, Årvollåsen.
* h. Valle, Hovind, Refstad, Disen.
* i. Valle, Ulven, Ø. Aker kirke, Haraldrud, Nordre Hovind,  Linderud, Kolås. <j ikke brukt>
* k. Etterstad, Bryn, Østensjø, Skøyenåsen.
* l. Ekebergsletta, Ryenengen, Manglerud, Abildsø, Ulsrudvatnet.
* m. Nordseter, Lambertseter, Granli, Langerud, Rustadsaga.
* n. Ljanskollen ved Bundefjorden, Ljanselvas bredder til Skullerudåsen. <o, p, q ikke brukt>
* r. Strandlinje fra Ulvøya sørover til Ingierstrand bad.
* s. Tverrgående parkdrag fra Lutvatn nordover til Trosterud, Stubberud, Alfaset, Linderud, Kolåsen.
* t. Loelvas bred fra Alnabru nordøstover til Gjelleråsen.
* v. Tverrgående parkdrag fra Ellingsrud nordvestover Skansen, Gran, Grorud, Ammerud til Steinbruvatnet.»

I kommunens beretning for 1911–47 ble arbeidet med parkåren Akerselva (ved [[Seilduksfabrikken]]) – [[Dælenenga]] – langs [[Rodeløkkens kolonihager]] – [[Torshovdalen]] – [[Grefsenkollen]] beskrevet. Den første parsellen langs [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]], ferdig før 1947, var en kombinasjon av offentlig park og grøntanlegg ved boligbygg og inneholdt spaservei, sammenhengende grasfelter, småbarnsplasser og tørkeplasser for beboerne.<ref>''Beretning om Oslo kommune for årene 1912–1947''. Oslo, Oslo kommune, 1952, bind I, side 263.</ref>

Oslo kommune arbeider fortsatt etter planen, skrev ordfører [[Fabian Stang]] i forordet til Funders bok fra 2008.