Redigerer Tugt- og Børnehuset (avsnitt)

== Fangeopprøret i 1817 ==
[[Fil:Torvegade_drawing_(2).png|thumb|Torvegade rundt [[1850]].]]
[[Fil:Torvegade_painting.jpg|thumb|Torvegade tidlig på 1900-tallet.]]
[[25. juni]] [[1817]] brøt det ut et voldsomt fangeopprør.<ref>[http://www.eftertrykket.dk/2017/06/25/i-fald-gud-ikke-vil-hjaelpe-os-skal-fanden-vaere-vor-medhjaelper/ Nicklas Weis Damkjær og Albert Scherfig: ''I fald Gud ikke vil hjælpe os, skal Fanden være vor medhjælper'', Eftertryk 25.6.2017]</ref> I alt var der 495 indsatte, hvoraf 143 kvinder.<ref name=autogeneret3>[https://www.sa.dk/da/archive_series/tugt-rasp-og-forbedringshuset-paa-christianshavn-akter-vedr-mytteriet-256-1817-1817-1818/ Tugt-, Rasp- og Forbedring, Christianshavn - Akter vedr. mytteri<!-- Bot genereret titel -->]</ref> «Slaglille [[Fanden]]» og Johannes Pedersen «Vågehals» på rasphuset hadde planlagt opprøret<ref>https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/bem-symfony-content/bdk/uploads/file/18/184411/5337403-historier-om-tugthusvsnet.pdf  (s. 11)</ref> over lengre tid, som en fortsettelse av flere små flukt- og opprørsforsøk som mislyktes pga. manglende koordinering og planlegning. Fanger med adgang til verksteder og verktøy fremstilte falske [[gevær]]er til å true vaktene med; samt [[nøkkel|nøkler]] og falske [[pass]] og papirer, så fangerne kunne slippe ut gjennom Københavns porter. Der hadde vært en [[sultestreik]] to år tidligere og andre mindre former for motstand som viste en voksende kampvilje, til forskjell fra de tidligere [[selvmord]]ene. [[Tunnel]]er ble gravd, og sedler sendt rundt mellom de ulike avdelingene, viklet rundt småstein og kastet, eller skutt med [[blåserør]]: «''Ulykkelige medfanger! Vi har erfaret, at I har besluttet at gøre et udbrud. Og I kan ved denne lejlighed stole på fangene i tukthuset. Vi har to gange vist os, og vi skal tredje gang gjøre fyllest. I fald [[Gud]] ikke vil hjælpe os, skal Fanden være vor medhjælper. Dersom direktionen skulle få nys om affæren, og kaptajn Mangor skulle komme herop, skal de blive omringede.''» Bitre erfaringer hadde vist at [[angiver]]e var en betydelig trussel og derfor måtte identifiseres og uskadeliggjøres. Likevel fikk en medfange angitt opprørerne til fengselsdireksjonen. Etter planen skulle opprøret bryte ut [[søndag]], men ble utsatt til onsdagen, da Andreas Eggers, en av lederne, ble satt i isolat. På vei gjennom fengselsgården varslet Eggers fangene i tukthuset. Som svar viftet de med hvite kluter gjennom tremmene - avtalt [[signal]]. Kort tid etter angrep tukt- og rasphusfangene vokterne, og fikk på kort tid kontroll over fengselet. 14 fanger flygtet gjennom fengselsdirektørens bolig, mens andre løp rundt for å slippe flere medfanger fri.<ref name="eftertrykket.dk">[https://www.eftertrykket.dk/2017/06/25/i-fald-gud-ikke-vil-hjaelpe-os-skal-fanden-vaere-vor-medhjaelper/ Nicklas Weis Damkjær og Albert Scherfig: Om fangeopprøret]</ref>

Vinduer ble knust, og innbo kastet ned på gaten. Ut av porten kom en militær hest [[galopp]]erende i retning [[Langebro]] med en stor rødbrun mann i salen. Støyen tok til, og ut kom en ny rødbrun mann med fullskjegg, svingende en enorm kølle. Han løp mot vollen og [[Amagerport]], forfulgt av to [[soldat]]er. Den ene snublet, og hans kollega fortsatte etter rømlingen, som forsvant på den andre siden av vollen.<ref name="jyllands-posten.dk">{{Kilde www |url=https://jyllands-posten.dk/oauth2/login-landing.jsp?error=access_denied&error_description=no%20user%20logged%20in&state=b72636bc0b9f43bca9e0d2a2e1a5ba53 |tittel=Allan Mylius Thomsen: «Opprør i børnehuset», ''Jyllandsposten'' 14. november 1998 |besøksdato=2021-02-12 |arkiv-dato=2021-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210420031723/https://jyllands-posten.dk/oauth2/login-landing.jsp?error=access_denied&error_description=no%20user%20logged%20in&state=b72636bc0b9f43bca9e0d2a2e1a5ba53 |url-status=yes }}</ref>

De harde fangene fra rasphuset startet opprøret; men snart sluttet fangene fra den lettere avdeling seg til. Vokterne måtte flykte og hente hjelp fra de nærliggende militærkasernene i Strandgade og Wildersgade. Soldater derfra tok oppstilling udenfor det brennende tukthuset og møtte flyktende fanger med skarpladte geværer. Tre kanoner ble stilt opp på torget. Forfatteren Carl Bernhard<ref>https://snl.no/Carl_Bernhard</ref> vokste opp i familiens bygård på hjørnet av Strandgade og Torvegade og var øyenvitne til de tumultene han senere skrev om.<ref>[https://runeberg.org/dandig19/0426.html 2:320 (Illustreret dansk Literaturhistorie. Danske Digtere i det 19de Aarhundrede)<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Da fengselet raskt ble omringet av soldater, og flukt ble umulig, satte fangene fyr på bygningene – kanskje for å hylle den 16-årige [[nattmann]]sgutten som i [[1735]] hadde brent [[Roskilde]] by ned som [[hevn]].<ref name="eftertrykket.dk"/>

Forvirringen var total da fangene brukte talglykter fra de skumle gangene til å sette fyr på alt som brennbart var. Etter hvert kunne røyken og flammene ses over hele København. Etter mange timers kamper mellom fanger og militær, brannfolk og flammer, hadde fangene overtatt fengselet. Skillet mellom manns- og kvinneavdelingen ble revet, og de innsatte forsynte seg av fengselets lager av[[øl]] og [[brennevin]]. Hele hovedbygningen stod i flammer som hindret militæret i å trenge inn. Københavns frivillige brannkorps kjempet mot ilden med primitive brannsprøyter og hjelp fra pøsregnet. På takene rundt tok soldater og sivile borgere oppstilling med skarpladete [[gevær]]er, og fra [[Christiansborg slott]] ankom [[Frederik 6.]] til hest med sin [[adjutant]]stab og ga forbitret ordre til angrep. De tre kanonene åpnet ild mod den brennende bygningen, og det ble skutt fra takene. En slakter stod på torget og siktet mot takryggen, hvor en person stakk frem hodet. Slakteren skjøt, og mannen rullet ut over kanten med et skrik og styrtet død til jorden. Det viste seg å være et medlem av Københavns frivillige brannkorps. I nattemørket, mens deler av den brennende bygningen styrtet sammen rundt dem, rykket soldatene frem og begynte å forsere fangenes [[barrikade]]r. I et utbrent rom fant de det forkullede liket av en fange. Én etter én ble de innsatte tvunget ut i fengselsgården.<ref name="jyllands-posten.dk"/> En kvinnelig fange, Pjalte-Ane (= Fille-Ane), fikk vite, at kjæresten hennes (en av de 14, som flyktet gjennom fengselsdirektørens bolig) var ute. Hun skal så ha sagt at «det var godt at se, at de raskeste var borte, og bare skittet tilbake!» Hun og en av de andre kvinnene, Stine Kemp, benyttet sin korte tid i frihet til å ha sex med to andre fanger, Niels Olsen og Søren Gammelmand, som på tross av navnet begge var 27 år gamle.<ref name="eftertrykket.dk"/>
[[Fil:Christianshavns Torv - late 19th century.jpg|thumb|200px|[[Christianshavns Torv]] med [[N.S. Nebelong]]s kvindefængsel.]]
Bakbundet lå de overmannede fangene på magen, dyvåte av regnet, i sjø[[kvesthus]]ets gård i det nåværende [[Christiania (København)|Christiania]]. Det ble straks tatt opp forhør, og få timer senere ble syv anførere dødsdømt og henrettet ved [[standrett]] utenfor sjøkvesthuset. Da forbedringshusets hovedbygning var brent ned til grunnen, ble 120 kvinnelige fanger anbrakt på sjøkvesthusets loft; og året etter ble fløyen mot Bådsmandsstræde leid ut til Københavns fengselsvesen som tvangsarbeidshus.<ref>{{Kilde www |url=http://sof.dk/sokvaesthusets-historie/ |tittel=Søkvæsthusets historie – Søofficers-Foreningen<!-- Bot genereret titel --> |besøksdato=2021-02-12 |arkiv-dato=2017-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171206135820/http://sof.dk/sokvaesthusets-historie/ |url-status=død }}</ref>

Innen et døgn var alle de rømte fangene igjen bak lås og slå.<ref>[https://books.google.no/books?id=xedaAgAAQBAJ&pg=PA202&lpg=PA202&dq=opr%C3%B8r+tugthus+1817+fanget+inden+et+d%C3%B8gn&source=bl&ots=DTJ5-vlMJ-&sig=5gRdNkwIgFEO064JGKnxyOE_p9Q&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwivk67qofXXAhUBJpoKHcW1DtcQ6AEIKTAA#v=onepage&q=opr%C3%B8r%20tugthus%201817%20fanget%20inden%20et%20d%C3%B8gn&f=false Det mystiske Danmark: 2. samling : en rejseguide til spøgelser, uhyrer og ... - Lars Thomas - Google Books<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Ytterligere syv ble dømt til døden og henrettet den etterfølgende lørdag i medfangenes påsyn. Den siste som ble ført til [[skafott]]et, var Søren Hansen Gammelmand. Hans siste ord var: «Jeg pleier den onde tordne meg ellers å være den første, og nå skal jeg være den siste.»<ref name="jyllands-posten.dk"/>

Det var den siste offentlige massehenrettelsen på dansk jord. Fangenes kår ble ikke bedret som følge af opprøret; tvertom ble straffen for [[mytteri]] skjerpet.<ref>[https://www.sa.dk/da/archive_series/tugt-rasp-og-forbedringshuset-paa-christianshavn-akter-vedr-mytteriet-256-1817-1817-1818/ Saksakter 1817-18]</ref>