Redigerer
Tudortiden
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Dagliglivet == === Helse === [[Fil:FeathersHotelLudlow.jpg|thumb|Feathers Hotel i Ludlow, Shropshire, er et eksempel på arkitektur i Tudortiden.]] [[Fil:Half-timbered tudor buildings, High Holborn.JPG|thumb|Tudorbygning med murstein og bindinnsverk i tømmer, Holborn, London]] Byene og småsamfunnene under Tudortiden var relativt små i utstrekning, men overbefolket og [[Hygiene|uhygeniske]]. De fleste landsbyer hadde ikke brosteinsgater, bortsett fra de større byene som London. Gatene var generelt smale, skitne på grunn av avføring, søppel og skitt som rant langsetter og videre til den nærmeste elven. Det var ingen [[Kloakksystem|kloakker]] eller avløp. [[Rotter]] og [[fluer]] myldret og spredte sykdommer som [[tyfus]] og [[pest]]. Vanlige sykdommer oppsto hovedsakelig på grunn av mangel renhold, blant annet [[Kopper (sykdom)|kopper]], [[meslinger]], [[malaria]], [[difteri]], [[skarlagensfeber]], og [[vannkopper]].<ref name="Life In Tudor Times">[http://www.localhistories.org/tudor.html ''Life In Tudor Times''], «Livet i Tudortiden»</ref> Få borgere levde til de ble eldre enn 40 år gamle, gjennomsnittet lå på 35 år, og barn døde ofte før de var fem. Barnedødeligheten var høy, kun 33-50 prosent av befolkningen nådde 16 år. Utbrudd av pest som svartedauden skjedde ikke bare en gang, men i [[1498]], [[1535]], [[1543]], [[1563]], [[1589]] og [[1603]]. Årsaken til den raske spredningen av sykdommen var økning av rotter som infisert av lopper som spredde sykdommen på menneskene.<ref>[http://www.bbc.co.uk/radio4/history/voices/voices_salisbury.shtml ''Spread of the Plague''], «Spredning av pesten»</ref> === Hjem og ernæring === De rike levde i herskapshus på landet. Disse var svært store med opp til 150 tjenere. Husene hadde mange skorsteiner ettersom det var behov for mange ildsteder for å holde de store rommene varme og for å tilberede mat for fester som kunne ha måltider med opp til ti retter. De ville vanligvis spise [[Rådyr|rådyrstek]], [[svarttrost]] og [[lerke]], men spiste sjelden [[potet]]er til ettersom oppdagelsesreisende som [[Walter Raleigh]] hadde fraktet dem med seg til [[Storbritannia]] ble de på denne tiden ennå ikke ofte dyrket på engelske gårdsbruk. [[Honning]] ble vanligvis benyttet for å søte maten. [[Sukker]] ble kun brukt når det en sjelden gang var tilgjengelig, og når de hadde sukker ble det benyttet i nær alle retter, også kjøtt. De fattige hadde aldri tilgang på sukker eller poteter og sjelden tilgang på kjøtt. De ville stundom fange en hare og fisk, men mesteparten av deres tid spiste de brød og grønnsaker som [[kål]]hode og [[turnips]]. === Utdannelse === Ikke mange barn gikk på skole i Tudortiden. De som gjorde det var hovedsakelig sønner av rike familier som kunne betale for skolen. Gutter kunne begynne på skolen fra de var syv år gamle. Piker ble enten holdt hjemme av foreldrene for å hjelpe til i husarbeidet eller sendt ut i arbeid for å skaffe penger til familien. Gutten ble utdannet for kommende yrkesliv og pikene for å bli gift og for å lære husarbeid. De rikeste familiene leide en lærer for å undervise guttene i deres hjem. Mange byer og landsbyer hadde en sogneskole hvor den lokale presten underviste gutter til å lese og skrive. Da piker ikke fikk den samme undervisning var de færreste av dem som kunne lese og skrive. I skolen måtte elevene lære [[latin]], men ble også undervist i [[gresk]], religion og [[matematikk]]. Guttene praktiserte å skrive med blekk ved å kopiere av [[alfabetet]] og [[Fader vår]]. Det var få bøker, slik at elevene leste fra «hornbøker»; det vil si et trebord med alfabetet eller en annen tekst som var dekket av et tynt lag av gjennomsiktig kuhorn eller [[glimmer]]. Det var to typer skoler i Tudortiden: * ''Petty School'' – barneskole, hvor unge elever kunne lære seg å lese og skrive * ''Grammar School'' – mellomskole eller [[gymnas]], hvor elevene lærte latin Det var vanlig for barn å gå seks dager i uken på skolen, som begynte klokken 7 om vinteren og klokken 6 om sommeren, og var ferdig rundt klokken 17. Barneskolen hadde kortere timer, hovedsakelig slik at fattigere gutter også kunne arbeide. Skolene var tøffe og lærerne meget strenge, og fysisk avstraffelse var vanlig. Med en kjepp kunne lærerne tildele en elev opptil 50 slag, og mange var redde for å gå på skolen på grunn av julingen. En del rike gutter kunne lønne en egen gutt som tok avstraffelsen for dem, en såkalt «wipping boy», men dette var dog ikke vanlig. I løpet av styret til [[Henrik VIII av England]] var det mange skoler som var tilknyttet klostrene som ble stengt da kongen brøt med [[den katolske kirke]] og innførte [[Oppløsningen av Englands klostre]]. Kongen måtte derfor opprette nye skoler, og av den grunn er det fortsatt mange skoler i Storbritannia som heter «King's School». I løpet av styret til [[Edvard VI av England|Edvard VI]] ble det opprettet mange frie gymnasskoler for elever som ikke kunne betale for seg. Det var kun to [[universitet]]er i Tudortidens England; [[University of Oxford|Oxford]] og [[University of Cambridge|Cambridge]]. En del gutter begynte på universitet i en alder av 14 år.<ref>[http://www.woodlands-junior.kent.sch.uk/Homework/tudors/schools.htm «Tudor Schools»] {{Wayback|url=http://www.woodlands-junior.kent.sch.uk/Homework/tudors/schools.htm |date=20100618131251 }}. Woodlands-junior.kent.sch.uk.</ref> === Fritid === De rike benyttet fritiden til å jakte på hjortedyr og på [[villsvin]], delvis for sport, men også for å skaffe vilt til festene. De forlystet seg også med fekting og ridderturneringer. De fattige tittet på villsvinkamp og spilte også en form for [[fotball]] hvor de sprang på hverandre, noe som kunne føre til en del stygge uhell og skader. Det var noen [[teater]] og folk kunne forlyste seg med å se på folkelig skuespill med mye moro, skrål og spetakkel. Den unge [[William Shakespeare]] startet sin karriere som skuespiller og skuespillforfatter i dette miljøet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon