Redigerer Tuberkulose (avsnitt)

=== Tuberkulose i Norge ===
I Norge kom behandling og bekjempelse av tuberkulose i organiserte former fra 1890. [[Reknes Sanatorium]] ved [[Molde]] var i 1898 det første tuberkulosesanatoriet i landet. [[Harastølen|Luster Sanatorium (Harastølen)]] åpnet som det første statlige i 1902. Tonsåsen ([[Valdres]]), Granheim og Kornhaug ([[Gausdal]]) og Mesnalia ([[Lillehammer]]) var private sanatorium i drift omkring 1900. Alle sanatoria var basert på [[Hermann Brehmer]]s [[diett|dietetisk]]-hygieniske prinsipp der ro og konstant frisk luft samt næringsrik kost var det sentrale. Opphold på sanatoriene varte opp til omkring et halvt år, de som ikke lot seg behandle ble overført til såkalte pleiehjem. Det første pleiehjemmet for håpløst syke ble etablert på [[Grorud]] i 1904, på det meste var det omkring 130 slike hjem. I 1910 tok medisineren [[Klaus Hanssen]] (for øvrig en bror av [[Armauer Hansen]]) initiativ til å etablere [[Nationalforeningen mot tuberkulose|Nationalforeningen mot Tuberkelosen]], og ble selv foreningens første formann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/b5dLBk|tittel=– Han var verdensberømt i Bergen|besøksdato=2024-02-05|dato=2019-10-10|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=Bergens Tidende|sitat=Tuberkulose var en sykdom som rammet både høy og lav. Klaus Hanssen fikk dette personlig nært, da hans første kone og flere i slekten døde av tæring. {{!}} I 1910 tok han initiativ til å danne «Nationalforeningen mot Tuberkelosen» og ble foreningens første formann. Over hele landet ble det stiftet lokalforeninger for å bekjempe sykdommen. Fortsatt huskes Klaus Hanssen som den virkelige pionéren i arbeidet mot tuberkulose i Norge.}}</ref>

Fra 1890 til 1960 døde omkring {{formatnum:250000}} av tuberkulose i Norge.<ref>[http://www.nettavisen.no/nyheter/tenaring-i-oslo-dd-etter-tuberkulose/8476262.html «Tenåring i Oslo død etter tuberkulose»], artikkel fra nettavisen.no 18. august 2014</ref> I 1927 fantes det {{formatnum:23000}} tuberkuløse i landet av disse var {{formatnum:12000}} smittefarlige. [[Norske kvinners sanitetsforening]] og [[Røde kors]] sto fra omkring 1890 sentralt i bekjempelsen av tuberkulosen.<ref>Skogheim, Dag: Tuberkulosen kjem attende. ''Dag og Tid'', 30. mai 2014.</ref> I 1928 ble [[Tubfrim]] opprettet for å skaffe penger til tuberkulosearbeid blant barn ved salg av brukte [[frimerke]]r.<ref>http://www.tubfrim.no/</ref>

På et møte i Bergen i 1889 vedtok den norske legeforening forholdsregler mot «Lungetæring og dermed beslægtede Sygdomme», kalt [[Tuberkuloseplakaten]], der det anbefales at gamle hus som hadde vært bebodd av flere tuberkulosepasienter, skulle nedvaskes, utrøykes og deretter stå tomme i minst ett år. En mann i [[Selje (kommune)|Selje]] fikk i 1911 innvilget kr 445 av fylkestinget for å brenne ned huset sitt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/41blgo|tittel=Fiskeren mistet konen og fem sønner|besøksdato=2024-02-05|dato=2021-01-10|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=To små brev forteller hvordan livet var da tuberkulosen herjet i Sunnhordland. Fiskeren vil brenne sitt eget hus i fortvilelse. (---) Sommeren 1930 fikk «Hrr Distriktslægen i Skånevik» to korte brev som gir et godt innblikk i hvordan livet kunne bli da tuberkulose var den store folkesykdom. (---) Det er imidlertid kjent fra Sogn og Fjordane at privatpersoner søkte fylkestinget om erstatning dersom de brente ned huset sitt på grunn av smittefrykt. En av dem, en mann fra Selje, fikk etter harde forhandlinger i fylkestinget i 1911, 445 kroner i erstatning for å brenne sitt hus.}}</ref>

Tuberkulose i familien kunne bety utestengelse fra både arbeid og sosialt samvær i årevis. Sommeren 1930 fikk distriktslegen i [[Skånevik]] brev fra en fisker (f. 1863) bosatt ved [[Sæbøvik]] på [[Halsnøy]] med bønn om økonomisk hjelp, så det ble mulig for ham å brenne ned huset sitt og bygge et nytt. Han hadde mistet både konen og de fem sønnene sine til tuberkulosen. Riktignok var han medeier i en fiskenot sammen med brødrene sine, men på grunn av smittefrykt hadde de ikke våget å la ham være med på fiske de siste 13 årene. Selv var han ikke smittet, men de fryktet smitte fra klærne hans. Derfor fikk han heller ikke besøk, og få våget å ha noen videre kontakt med ham. Den nest yngste sønnen var blitt innlagt på Ekely tuberkulosehjem på [[Valen]],<ref>{{kilde www|url=http://valestiftinga.no/ekely.html|tittel=«Ekely» ... Frå tuberkeloseheim til psykiatrisk pleie|utgiver=Valestiftinga|besøksdato=2022-06-03|språk=nn}}</ref> og den yngste satt i [[fosterhjem]] hos slektninger for å skape avstand til smitten, men det var for sent; begge døde. Antagelig fikk fiskeren innvilget søknaden sin. Han døde i 1936 som den siste av sin familie. Da var han fattigunderstøttet. Samme året var også datteren hans død, men ikke av tuberkulose. Etter henne har han stor etterslekt.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/41blgo/fiskeren-mistet-konen-og-fem-soenner Marianne Herfindal Johannessen: «Fiskeren mistet konen og fem sønner»], ''Bergens Tidende'' 9. januar 2021</ref>