Redigerer Trygve Bratteli (avsnitt)

== Politisk karriere ==
Trygve Bratteli kom inn i politikken da Europa var i full krise og opplevde sivilisasjonssammenbruddet på nært hold som politisk fange i Tyskland. Han er kjent både som ideolog og som pragmatiker og vektla særlig langsiktig og ansvarlig politikk, noe som blant annet kommer til uttrykk i et foredrag fra 1965:

<blockquote>«Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.»<ref>Hefte: Foredragene på "det lille landsmøte", Arbeiderpartiet 1965</ref></blockquote>

[[Fil:24999 Trygve Bratteli.jpg|thumb|left|Trygve Bratteli som samferdselsminister i 1962.{{Byline|Råger, Wilhelm / Oslo Museum}}]]
Etter krigen ble han formann i Forsvarskommisjonen som ble oppnevnt i 1946. I mai 1950 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant frem til 1981. Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955 og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.<ref>Bratteli vikarierte også som finansminister i perioden fra 5. januar til 19. februar 1962, samtidig som han ledet Samferdselsdepartementet.</ref>

=== Retur til Stortinget, partileder fra 1965 ===
Bratteli var [[parlamentarisk leder]] for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971 (og senere på nytt fra 1972 til 1973 samt fra 1976 til 1981.) I og med at han i stortingsvalgåret 1965 også overtok som leder av Arbeiderpartiet etter [[Einar Gerhardsen]], var han selvskreven som partiets statsministerkandidat og dermed opposisjonsleder under [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]].

Han var medlem av [[Nordisk råd]] i flere perioder som stortingsrepresentant. Han var også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk råds presidium fra 1965 til 1969. Han møtte også som regjeringsrepresentant i Rådet i flere perioder.

=== Statsminister 1971–1972 ===
Trygve Bratteli ble statsminister i 1971 som leder for en mindretallsregjering. [[Trygve Brattelis første regjering|Trygve Brattelis regjering]] ble utnevnt 17. mars 1971 etter at den borgerlige regjeringen under [[Per Borten]]s ledelse hadde sett seg tvunget til å søke avskjed. Dette var under opptakten til [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen om EF-medlemskap]], som etter hvert ble berammet til 25. september 1972. En måned før folkeavstemningen sa Bratteli på et folkemøte at et negativt resultat ville skape en situasjon som ville gjøre det uriktig av Arbeiderpartiregjeringen å fortsette. Da det så ble flertall for nei-siden i folkeavstemningen, gikk regjeringen av 18. oktober 1972 og overlot regjeringsmakten til en koalisjon av tre borgerlige partier (sentrumspartiene) ledet av [[Lars Korvald]].

=== Statsminister for andre gang 1973 ===
[[Korvaldregjeringen|Korvalds regjering]] ble bare sittende ett års tid fram til [[stortingsvalget 1973]], da Bratteli igjen ble statsminister. Brattelis nye regjering tiltrådte etter et stortingsvalg som hadde svekket Arbeiderpartiet, men den var blitt mulig på grunn av støtte fra [[Sosialistisk Valgforbund]], som hadde fått kraftig framgang i kjølvannet av EF-avstemningen og var kommet inn med 16 mandater på Stortinget. I det svært jevne valget ble det et knappest mulig flertall for de to partiene samlet, med ett mandats overvekt vis-à-vis de borgerlige partiene. De borgerlige partiet fikk flest stemmer med {{formatnum:1003444}} stemmer mot totalt {{formatnum:1001350}} for Ap og SF.

=== Avgang som statsminister ===
Brattelis personlige styrke var blitt en del svekket etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende, og da han i 1974 gav til kjenne at han ville trekke seg som partileder året etter, ble forholdene innad i partiet såpass turbulente at det også førte til at han takket av som statsminister, med avgang allerede i januar 1976. Arbeiderpartiets parlamentariske leder [[Odvar Nordli]] overtok statsministerstolen.

=== Siste periode på Stortinget ===
Ved [[Stortingsvalget 1977|stortingsvalget i 1977]] tok Bratteli gjenvalg til Stortinget for siste gang. I 4-årsperioden fram til 1981 hadde han på nytt vervet som parlamentarisk leder.

=== Stortingskomiteer og regjeringsdeltakelse (1950–1981) ===

* 23. januar 1950–19. november 1951: Leder av [[Finans- og tollkomiteen]]
* 19. november 1951–22. januar 1955: Finansminister ([[Oscar Torps regjering|Torps regjering]])
* 22. januar 1955–28. desember 1956: Medlem av Finans- og tollkomiteen
* 28. desember 1956–23. april 1960: Finansminister ([[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsens tredje regjering]]) 
* 23. april 1960–28. august 1963: Samferdselsminister ([[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsens tredje regjering]]) 
* 28. august 1963–25. september 1963: Medlem av Kirke- og undervisningskomiteen
* 25. september 1963–20. januar 1964: Samferdselsminister ([[Einar Gerhardsens fjerde regjering|Gerhardsens fjerde regjering]]) 
* 29. januar 1964–17. mars 1971: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
* 17. mars 1971–18. oktober 1972: Statsminister ([[Trygve Brattelis første regjering|Brattelis første regjering]]) 
* 19. oktober 1972–30. september 1973: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
* 16. oktober 1973–15. januar 1976: Statsminister ([[Trygve Brattelis andre regjering|Brattelis andre regjering]]) 
* 16. januar 1976–30. september 1981: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen

==== Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe ====
Trygve Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe mellom 1964 og 1981 med to opphold da han var statsminister. I følgende tidsperioder var han han parlamentarisk leder:

* 1. oktober 1964–17. mars 1971
* 18. oktober 1972–30. september 1973
* 15. januar 1976–30. september 1981

[[Fil:Bratteli grav.jpg|thumb|Grava til Trygve og Randi Bratteli på Vestre gravlund i Oslo]]