Redigerer Trondheimsfjorden (avsnitt)

==Natur==
[[File:Munkholmen IMG 6003.JPG|thumb|[[Munkholmen]] rett utenfor Trondheim.]]
Trondheimsfjorden beskrives som særlig artsrik blant de norske fjordene med rundt 150 registrerte fiskearter. I de dypeste området mellom Orkland og Fosen trives dypvannsfisker som [[håkjerring]] og [[Skatefamilien|skate]]. Ved [[Stadsbygd]], [[Tautra]] og [[Skarnsundet]] er det sjeldne [[Korallrev|kaldvannskoraller]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/et-utrolig-mangfold-av-liv-venter-pa-a-bli-bedre-kartlagt-i-trondheimsfjorden-1.16307720|tittel=Et utrolig mangfold av liv venter på å bli bedre kartlagt i Trondheimsfjorden|besøksdato=2023-04-09|dato=2023-03-29|fornavn=Ingrid Lindgaard|etternavn=Stranden|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den harde bunnen utenfor Røberg har en rik forekomst av koraller som ble oppdaget av [[Johan Ernst Gunnerus|biskop Gunnerus]] på 1700-tallet.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000}} Kaldtvannskorallene som lever i områder med hard bunn er verdenskjente blant annet fordi de lever så grunt at det er mulig å dykke ned. I Trondheimsfjorden er det 19 arter hornkoraller. Porselenskorallen ''Lophelia pertusa'' danner store rev på flere strømrike steder i fjorden. Korallrevene ble trolig etablert rundt 7000 år før vår tidsregning.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=144}}

Det lever dyr på bunnen av hele Trondheimsfjorden med unntak av de innerste deler av sidefjorder der det periodevis er oksygenmangel. Det er funnet 1500 arter lavere dyr i fjorden, på norskekysten er det i alt funnet rundt 3000 arter. Bare Bergensområdet har flere arter enn Trondheimsfjorden.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=133}} Utgravinger av avfallsdynger fra [[steinalderen]] tyder på [[østers]] ble høstet og spist 2000 år før vår tidsregning. Spor fra Steinkjer og Beitstad tyder på at det der levde mye østers og at den var en viktig matkilde for menneskene den gangen.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=135}}

===Pattedyr===
I Trondheimsfjorden holder det fast til seks arter pattedyr som er tilpasset sjøen. Mink og oter er mårdyr som holder til både i vann og på land; og steinkobbe og havert (gråsel) holder også dels til på land. [[Tannhval]]ene [[nise]] og [[spekkhogger]] holder til i vann og er vanlige i små antall i fjorden. Andre seler og hvaler forekommer sporadisk i fjorden, enkeltindivider av [[rissodelfin]] har vært observert i Beitstadfjorden. [[Sjøpattedyr]]ene lever for det meste av fisk.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=216}} Begge de to vanlige selartene langs norskekysten, [[steinkobbe]] og [[havert]], forekommer i Trondheimsfjorden. Enkelte vintre vandrer den arktiske [[grønlandssel]]en inn i fjorden, og den kan da sees liggende på elveisen i munningene til Gaula og Nidelva. Den vanligste hvalarten er [[nise]], som vanligvis sees i småflokker på 4–7 individer. Av og til kommer store flokker med [[grindhval]] inn i fjorden.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=P.G. Thingstad
| utgivelsesår=2007
| tittel=Kunnskapsstatus for «viktige» dyrearter i Trondheim kommune, vurdering av trusler og forslag til tiltak
| forlag=Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Vitenskapsmuseet: Zoologisk notat 2007-6
| url=https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=5dce403e-d934-4565-a913-ef74e363b7a7&groupId=10476
| isbn=978-82-7126-780-3
| issn=1504-503X}}</ref>  [[Spekkhogger]]e er også en sjelden gang gjester i fjorden.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2017/05/23/Helge-fikk-n%C3%A6rkontakt-med-grindhvalene-14765004.ece
| tittel=Helge fikk nærkontakt med grindhvalene
| utgiver=adressa.no
| dato=2017-05-23
| besøksdato=2017-09-19}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article9295031.ece
| tittel=Se hva som dukket opp i Trondheimsfjorden
| utgiver=adressa.no
| dato=2014-03-10
| besøksdato=2017-09-19}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article9295031.ece
| tittel=– Over hundre hvaler i fjorden
| utgiver=NRK
| dato=2010-04-08
| besøksdato=2017-09-19}}</ref> Ingen selarter er særlig tallrike i Trondheimsfjorden. Steinkobben foretrekker små øyer eller skjær som yngle- og hvileområder, og slik formasjoner er det begrenset av i Trondheimsfjorden.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=218}} Nise (som er den minste arten delfin) og spekkhogger er flokkdyr som opptrer uregelmessig i fjorden og de lever blant annet av sild og spekkhogger kan ta mindre pattedyr som sel. Det er kjent eksempler på at spekkhogger har blitt innestengt av isen i blant annet [[Verrafjorden]].{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=219}} Mink ble innført i Norge på 1920-tallet og bestanden er basert på rømte dyr, og villmink ble fra rundt 1970 det mest tallrike pattedyret knyttet til fjorden. Oter har trolig levd i Norge flere tusen år, den ble i 1979 fredet i Trondheimsfjorden og rundt 1990 var oter blitt ganske vanlig rundt fjorden, også inne i byene Trondheim og Steinkjer. Det er mulig at oterbestanden tildels har fortrengt villminken. Mink og oter tar korte, hyppige svømmeturer på jakt i grunt vann, og pelsen gir bare delvis varmeisolasjon i kjølig, dypt vann. Sel og hval kan oppholde seg på dypt vann uten å bli avkjølt.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=216-217}}

===Fisk===
Trondheimsfjordens store variasjon i dybder, bunnforhold og vann innebærer leveforhold for mange arter. Tidevannsforskjell på over 1,5 meter betyr at det flere steder er en lang fjæresone. Alle kommersielt viktige fiskearter i Norge finnes i fjorden og er den fjorden i Norge med størst naturlig fiskeproduksjon. Kommersielt viktige fiskearter er [[sild]], [[brisling]], [[torsk]], [[hyse]], [[sei]], [[hvitting]], [[lyr]], [[rødspette]], laks og [[sjøørret]]. Det fiskes også [[kveite]], [[brosme]], [[lange]], [[skolest]] og [[vassild]], og disse antas å utgjøre lokale bestander. [[Pigghå]], [[makrell]], [[kolmule]] og [[lysing]] forekommer. I fjorden har det vært tatt en håkjerring på 775 kg på stang noe som da var verdensrekord for stangfiske. Oversikt over fiskearter i fjorden ble publisert av [[Vilhelm Storm]] i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Videnskabselskapets]] skrifter 1883.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=110}} Pigghå er den vanligste [[hai]]arten i fjorden. Torsk, sild, brisling og laks er de økonomisk viktigste artene og yrkesfisket foregår særlig august til mars.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=130}}

Torsken i fjorden antas å utgjøre en lokal stamme (den lever hele livet der) og den gyter særlig i Verrasundet og Vettabotnen. Andre torskefisker som hyse, hvitting og lyr antas å være tilsvarende lokal stamme. Genetiske analyser viser at silda i Trondheimsfjorden (også kalt Betstadfjordsild) er en lokal bestand som er genetisk adskilt (blander seg ikke med) atlantisk sild. Silda i fjorden gyter ikke bestemte steder. Om sommeren trekker av og til atlantisk sild inn til midre deler av hovedfjorden. Den lokale silda i fjorden vokser senere og er ikke så fet som atlantisk sild. Det har årlig vært fisket 2500 til 25.000 tonn sild i fjorden, avhengig av bestand.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=124–125}} Det er tallrik bestand av torsk, hyse, sei, sild og hvitting, og disse har relativt stor betydning både kommersielt og for fritidsfiske.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=130}}

Rødspette finnes ned til 60 meter dyp særlig på østsiden av fjorden. Det var på 1800- og 1900-tallet til dels betydelig fiske av rødspette. Såkalt «gullflyndre» fra Borgenfjorden har vært kjent for god kvalitet og dette fisket ble ødelagt av Verdalsraset i 1893 da sjøen ble fylt av leirslam. Rødspetta er nokså stasjonær, men skiller seg ikke genetisk fra rødspette andre steder langs kysten av Norge. Rødspetta vokser fort og blir større enn andre steder i Europa.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=125–126}} Ved [[Trondheim biologiske stasjon]] ble det 1908–1965 klekket og sett ut rødspetteyngel i fjorden for å forsterke den naturlige bestanden. Det er ikke dokumentert effekt av denne utsettingen.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=128–129}} Rødspette har middels betydning kommersielt og for fritidsfiske.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=130}}

Rundt fjorden er det 18 [[laks]]eførende vassdrag hvorav noen av landets beste blant annet Orkla og Gaula. I 1987 ble det tatt rundt 500 tonn i fjorden, noe som er rundt 10 ganger så mye som laksefisket i elvene. Laksen er [[anadrom]] og vandrer til Norskehavet etter å ha blitt klekket i elvene. [[Sjøørret]] holder seg stort sett i fjorden ofte nær elveosen.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=127}} Laks og sjøørret har middels til relativt stor betydning for kommersielt fiske og fritidsfiske.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=130}}

Det er en viss forekomst av brosme, lange, lysing og kveite, og den kommersiell betydningen er stort sett liten. Kveite fiskes særlig i midtfjorden. Brisling og makrell er tildels tallrik og fisket har middels til stor betydning.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=130–131}}

===Fugler===
De grunne strandområdene på øst- og sørsiden er gunstige områder for sjøfugl hvorav en god del overvintrer ved Trondheimsfjorden og trekker til andre områder for å hekke. Tautra er et spesielt fuglerikt område. Fjorden er stort sett isfri om vinteren og har god mattilgang for flere fuglearter. Omkring 50 arter overvintrer hvorav de vanligste er [[ærfugl]], [[stokkand]], [[gråmåke]], [[sjøorre]] og [[havelle]]. Under trekkperiodene høst og vår mellomlander et stort antall vadefugler. Under uvær på kysten skjer det ofte at blant andre [[havørn]]er trekker innover fjorden.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=185–186, 206}} Etter at [[kanadagås]] ble vanlig i Norge på 1980-tallet begynte flere tusen å overvintre rundt rundt Gaulosen.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=188-189}}

Den største antallet hekkende fugler finnes på øyer som er fredet eller foreslått fredet. Øyer gir beskyttelse mot blant annet rev, mår og grevling, men da utbredelse av [[mink]] fra 1960 førte til at øyene ikke lenger var trygge. Tellinger rundt 1990 viste [[kanadagås]], ærfugl, [[hettemåke]] og [[fiskemåke]] fantes i størst antall på øyene. Stokkand, [[siland]], [[steinvender]], [[tyvjo]], gråmåke, [[svartbak]], [[rødnebbterne]], [[makrellterne]], [[teist]], [[sandlo]], [[tjeld]] og [[storspove]] har hekket på øyene i tildels stort antall.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=187}} Tautra ble i 1976 landfast da det i 1976 ble anlagt vei over en steinfylling på Tautrasvaet noe som gjorde at rødrev, mår, grevling og mink fikk tilgang til øya. Bestanden av ærfugl ble omtrent halvert etter at veiforbindelsen kom.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=208-209}}

Kanadagås, grågås og [[kortnebbgås]] er de vanligste [[gjess]]artene.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=188-189}} På 1990-tallet ble registrert rundt 30 overvintrende [[havørn]] langs Trondheimsfjorden noe som er opp fra knapt 5 rundt 1980.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=191}} Ærfuglen er den av de mest tallrike sjøfuglene i Trondheimsfjorden og anslagsvis rundt 15.000 overvintrer. Ærfuglen overvintrer gjerne ved relativt grunne (ned til 20 m) områder med noe strøm som gir mattilgang i form av blant annet båskjell, snegler, kråkeboller og sjøstjerner. Ærfugl er ofte omgitt av gråmåker og svartbak som er «kleptoparasitter» for å stjele mat som ærfugl fanger. På 1980-tallet ble det anslått at rundt 9000 par ærfugle hekket i Trondheimsfjorden. Ærfugl bruker som regel samme hekkeplass år etter år.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=192-196}}

===Verneområder===
[[Tauterryggen]], som er ei grunne som går over fjorden på tvers mellom [[Leksvik]] og [[Frosta]], er et grunnvannsområde – og det grunneste kjente området med [[kaldtvannskorall]]er i verden. På grunn av sin uberørte status ble Tauterryggen i juni [[2013]], sammen med [[Framvaren]] og [[Saltstraumen]], vernet som [[marint verneområde]] i Norge – de første i sitt slag. I marine verneområder er det forbudt med trålfiske og oljeboring.<ref>Ole Magnus Rapp, ''De første nasjonalparkene på havets bunn'', i ''Aftenposten'' 22. juni 2013, side 12–13.</ref>