Redigerer Trondheims historie (avsnitt)

==1800-tallet==
[[Fil:Trondheim map 1898.jpg|thumb|350px|Trondheim i 1898. (Kart over den nye bydelen Lademoen innfelt.)]]

To store bybranner i henholdsvis [[Bybrannen i Trondheim 1841|1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|1842]] og en mindre i 1844 ga støtet til at byen fikk murtvang gjennom «Lov angaaende Bygningsvæsenet i Trondhjem» i 1845. Brannhensyn gjorde også at det ble anlagt flere nye gater, som Thomas Angells gate, St. Olavs gate og Tordenskiolds gate.

Før murtvangen ble innført var imidlertid byen gjenreist i tre i stort tempo. Mye av den karakteristiske trehusbebyggelsen som vi kjenner fra Midtbyen i dag, er bygd tidlig på 1840-tallet. Den har et enhetlig preg, i to etasjer med omtrent lik gesimshøyde og saltak. Myndighetene tillot ikke gavlhus eller arker og andre takoppbygg. Første etasje hadde gjerne forretninger, mens det var bolig i andre etasje. I bakgården var det verksteder, uthus og til dels også boliger.

I 1847 ble de to forstedene Bakklandet og Ila innlemmet i byen, og i 1864 også Elgeseter, Øya og [[Rosenborg (bydel)|Rosenborg]]. På 1860-tallet fikk stadsingeniør [[Carl Adolf Dahl]] bygd byens første vannverk og kloakkanlegg. I 1864 fikk byen jernbane til [[Støren]], i [[1877]] til Kristiania over Røros og i [[1882]] til [[Storlien]] over [[Meråker]]. Nytt havneanlegg i 1882 bidro også til en kraftig forbedring av kommunikasjonene.

Murtvangen gjaldt ikke i de nye bydelene, og under høykonjunkturen i 1880- og 1890-åra opplevde Ila og særlig Rosenborg en kraftig vekst i trehusbebyggelsen. I 1893 ble [[Singsaker]], Øvre Rosenborg, [[Lademoen]] og nedre del av [[Byåsen]] innlemmet i byen. Etter en brann på Rosenborg i 1899 ble murtvangen innført i hele byen, men det ble seinere åpnet for å bygge i tre i visse deler av kommunen.