Redigerer Trondheim domkirke prestegjeld (avsnitt)

=== Nyere tid ===

En ny regulering av grensen mellom Domsognet og [[Vår Frue kirke|Vår Frue sogn]] i Trondheim ble fastsatt ved [[kgl.res.]] av 17. september 1845. Domsognet var etter hvert blitt mye større enn Vår Frue sogn, og reguleringen etter brannene i 1841 og 1842 gjorde den gamle sognegrensen lite hensiktsmessig. Det ble derfor bestemt at fra 1. januar 1846 skulle sognegrensen i Trondheim gå {{sitat|fra Elven, følge Krambodveiten og Thomas Angells Gade og Munkegaden og derfra Dronningens Gade til Skansen, hvorhos Forstaden Ihlen og Udmarksgrundene skulle henlegges fra førstnævnte <Domsognet> til sidst nævnte Sogn - -.}}

Ved kgl.res. av 15. august 1887 ble området mellom Vollgata, Hospitalsløkkan, Hospitalsgata, Kalvskinnsgata og Nidelven og området mellom Dronningensgate, Munkegata, Thomas Angells gate, Lilletorvet, Krambuveita og Nidelven fra 1. januar 1888 overført fra Domsognet til Vår Frue sogn. Grensen mellom Domsognet og Vår Frue sogn ble dermed:

{{sitat|Dronningens Gade fra Elven til Hjørnet af Hospitalsgaden og derfra sidstnævnte Gade med dens Fortsættelse Kalvskinds-Gaden til Elven - -.}}

Domsognet ble også ved denne reguleringen en del redusert i forhold til Vår Frue sogn.

Lov av 27. juni 1892 bestemte at et større areal som før lå i [[Strinda|Strinden]], fra 1. januar 1893 skulle tilhøre Trondheim. Området mellom den gamle jernbanelinjen og Nidelva skulle sogne til Domkirken. Ved kgl.res. av 25. februar 1893 ble det tillatt å anlegge en kirkegård på eiendommen Tilfredshet for Trondheim by. Domkirkens, Vår Frue kirkes og Bakklandets kirkegårder skulle nedlegges, og Domkirkens kirkegård skulle legges ut til park når den ikke lenger ble brukt til begravelsesplass. Ved kgl.res. av 8. november 1918 ble krematoriet som kommunen hadde anlagt i forbindelse med gravkapellet på Tilfredshet, godkjent. Ved kgl.res. av 6. oktober 1909 ble det tillatt å innvie et lokale i E.C. Dahls stiftelse til dåp av de barna som ble født i stiftelsen. Denne resolusjonen ble opphevet ved forordning av 25. oktober 1940. I brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Nidaros biskop samme dag ble det overlatt biskopen å fastsette den fremtidige ordning med prestetjeneste, fødselsmeldinger og føring av fødselsregister ved E.C. Dahls stiftelse.

En kirke for døvemenigheten i Trondheim ble oppført etter kgl.res. av 16. april 1926. Ved stortingsvedtak 1. mars 1929 ble det bestemt at Domkirken i Trondheim fra 1. juli 1929 offisielt skulle hete Nidaros domkirke.

Ved kgl.res. av 2. desember 1933 ble det bestemt at grensen mellom Domsognet og Vår Frue sogn skulle være Klostergata, Eidsvolls gate, Bergsbakken til bygrensen og ellers som før.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-sor-trondelag Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no]</ref> I 1990 ble Vår Frue igjen innlemmet i Domkirkesognet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V. | utgivelsesår = 2008 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 9788257317621 | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021071948561 | side = 621}}</ref>

Fra [[2004]] ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av [[Den norske kirke]], og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/endringer-gravferdsloven-kirkeloven/id667669/|tittel=Endringer i gravferdsloven og kirkeloven|besøksdato=2023-03-05|dato=2011-12-20|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>