Redigerer Trombone (avsnitt)

=== Romantikken ===
I slutten av klassisismen og inn i romantikken ble trombonen i økende grad brukt i symfonisk musikk. Den første var den svenske komponisten [[Joachim Nikolas Eggert]] i sin Symfoni i E-moll (1807). Han ga æren for dette til [[Ludwig van Beethoven]] for sin bruk av trombone i siste satsen av 5. symfoni. Beethoven brukte den også i sin 6. symfoni (pastorale) og 9. symfoni, samt at han skrev småstykker for det som senere er blitt en standard kammermusikkbesetning, [[trombonekvartett]].

[[Leipzig]] ble et senter for tromboneinstruksjon ved den nye musikkhøyskolen grunnlagt av [[Felix Mendelssohn|Felix Mendelssohn Bartholdy]]
som selv var bass-trombonist. Mendelssohns bass-trombonist, [[Karl Traugott Queisser]], ble det først i en lang rekke av tromboneprofessorer. Han klarte omtrent alene å gjenopprette trombonens renommé i [[Tyskland]] og startet en tradisjon innenfor trombonespill som fortsatt praktiseres her. Han gjorde [[Christian Friedrich Sattler]]s ny tenorbass-trombone svært populær i løpet av 1840-tallet og gjorde den vanlig brukt i orkeste i Tyskland og Østerrike. Sattler utvidelse av boring og sjallstykke, samt ekstra forsiring var viktig for populariteten. Disse detaljene ble beholdt videre utover på [[19. århundre|1800-tallet]].

Mange komponister ble direkte påvirket av [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]s bruk av tromboner, og utover 1800-tallet ble etterhvert trombonister faste medlemmer av orkestrene. Her bidro spesielt [[Franz Schubert]], [[Franz Berwald]], [[Johannes Brahms]], [[Robert Schumann]], [[Felix Mendelssohn|Felix Mendelssohn Bartholdy]], [[Richard Wagner]], [[Hector Berlioz]], [[Gioacchino Rossini]], [[Giuseppe Verdi]], [[Giacomo Puccini]], [[Franz Liszt]], [[Richard Strauss]], [[Anton Bruckner]], [[Gustav Mahler]], [[Pjotr Tsjajkovskij]], [[Nikolaj Rimskij-Korsakov|Nikolai Rimsky-Korsakov]], [[Aleksandr Borodin]], [[Bedřich Smetana|Bedrich Smetana]], [[Antonín Dvořák|Antonín Dvorák]], [[Charles Gounod]], [[César Franck]], [[Claude Debussy]], [[Camille Saint-Saëns]], både innenfor operaer, symfonier og andre orkesterverk.

Tidlig ble trombonen brukt sammen med kornetter. Etterhvert som kornetten ble erstattet av obo og klarinett, ble det trompeten som ble trombonens parhest.

Ettersom trombonen ble stadig mer et symfoniorkesterinstrument ble det oftere slik at musikere eide sine instrumenter selv. Av denne grunn ble det gjerne valgt en trombonetype som dekket fleste mulige stemmer, nemlig tenortrombonen.

Ventilbasunen ble ganske populære i [[Italia]] og [[Böhmen|Bøhmen]] (benyttet i verker av [[Giuseppe Verdi]], [[Giacomo Puccini]], [[Bedřich Smetana|Bedrich Smetana]] og [[Antonín Dvořák|Antonín Dvorák]]), mens den var dårligere ansett i Tyskland og Frankrike.