Redigerer Trollstigvegen (avsnitt)

=== Kjøreveien ===
[[Fil:Overtakelsesbrev.jpg|miniatyr|Overtakelselsbrev signert av blant andre kong Haakon. Dokumentet erklærer at veien for fremtiden skal hete «Trollstigveien».]]
[[Fil:Trollstigen - no-nb digifoto 20150107 00224 NB MIT FNR 20567.jpg|miniatyr|[[Trollstigheimen]] på veiens høyeste punkt, Alnesreset (utsikt østover langs Alnesdalen),<ref name="Harnes">{{Kilde bok|forfatter=Harnes, Oddbjørn|utgivelsesår=1982|tittel=Med kongefamilien gjennom Romsdal 1906–1982 : en reise i tekst og bilder|isbn=8299088909|utgivelsessted=Molde|forlag=Romsdals budstikke|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050548047}}</ref> der den sto til 1963. Nytt vertshus ble senere reist på Stigrøra.]]

Omkring 1900 var veien fra Sylte til Langdal i Valldal kjørbar med hest og vogn, mens veien videre til Øvstestøl ovenfor Langdal til nød var kjørbar. Samtidig som Kløvstigen ble anlagt 1906–1913 sørget [[Nils Olaf Hovdenak|amtsingeniør Nils Hovdenak]] for å stikke og detaljplanlegge en kjørevei over fjellet mellom Valldal og Isterdalen. Hovdenak spådde i 1912 at dette ville bli «en av våre viktigste turistruter» fordi overgangens naturscenerier kan måle seg med det beste landet kan oppvise. Allerede i 1895 mente Hovdenak at det med tiden måtte eller ville komme en kjørevei. Strekningen Sylte–Uri bru ble opparbeidet til 3,5 meter veibredde før 1916 med tanke på det ville komme hovedvei til Romsdalen.<ref name="Torvik"/>
{{sitat|Veien over Stegafjeld vil dessuten bli en av vore vigtigste turistruter. Først fordi overgangen i sig selv hva naturscenerier angaar kan maale sig med det bedst vort land kan opvise. Og dernæst fordi den gir den korteste og reelleste forbindelse i en indre rute mellem Romsdalen, Søndmør og Nordfjords turistcentre, Molde og Aandalsnæs paa den ene side og Geiranger og Stryn paa den anden side.|Nils Hovdenak, amtsingeniør (1912)<ref name="Torvik"/>}}

==== Anleggsarbeid ====
I 1916 startet oppgradering eller omlegging av kjøreveien gjennom Valldalen og Isterdalen, blant annet med nye broer som [[Holsbrua]] og [[Uribrua]]. Bro over [[Gudbrandsjuvet]] kom i 1919. Stortinget vedtok i 1916 at den fremtidige veien Valldal–Romsdal skulle inngå i hovedveinettet. Fylkestinget gikk i juni 1925 inn for prosjektet med 34 mot 31 stemmer. Blant annet ble det kritisert at Trollstigen ble prioritert foran veiforbindelse mellom [[Veblungsnes]] og [[Innfjorden]] (dagens [[E136]]). På denne tiden var det ikke veiforbindelse mellom Åndalsnes og [[Tresfjorden]]. Anleggskostnaden ble i 1925 anslått til 1,8 millioner kroner.<ref name="Rui" /><ref name="raumabok" /><ref name="Torvik" /> 

I 1927 ble det reist tvil om «berettigelsen av å fortsette dette kostbare hovedveianlegget over fjellet til Romsdal», men fylkestinget gikk på ny inn for å fortsette arbeidet over fjellet, og arbeidet på selve fjellovergangen tok til mellom Langdal og Øvstestøl øverst i Valldal i 1927. Senere ble strekningen Slettvikane-Alnesreset satt i gang i 1930. Samme år ble også arbeidet med de karakteristiske elleve slyngene (hårnålsvingene) opp bergsiden påbegynt, mens strekningen fra Alnesreset ned til Stigrøra ble påbegynt i 1931. I Isterdalen begynte arbeidet i 1928, og av hensyn til Trollstigveien ble [[Soggebrua]] vesentlig oppgradert. Arbeidet med de karakteristiske hårnålsvingene begynte i 1930, og Stigfossbrua ble muret i 1934 og 1935.<ref name="Rui">{{Kilde bok|forfatter=Rui, Liv Marit|utgivelsesår=1998|tittel=Kulturminnetiltak i kulturminneåret 1997|isbn=8272074575|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Statens vegvesen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112508109}}</ref><ref name="raumabok" /><ref name="Torvik" />

[[Fil:”Trollstigen høsten 1963" (5571681725).jpg|miniatyr|Vedlikeholdsarbeid høsten 1963. {{byline|Arne Knudsen/Riksarkivet}}]]

Svingene ble murt ut for at de ikke skulle bli for krappe. Senere har en av murene gitt etter og er blitt reparert. Arbeidet ble i hovedsak utført for hånd med [[trillebår]], [[spett]], [[slegge]], [[Bor (redskap)|bor]] og [[feisel]]. To mann klarte å bore tre meter hull i løpet av en arbeidsdag. Etter hvert la anleggsarbeiderne ut skinnegang, slik at stein og grus kunne fraktes med [[vagge]]r i stedet for trillebår. Mannskap fra Romsdal arbeidet seg oppover fra bunnen av Isterdalen til Stigfossen, mens sunnmøringer arbeidet ovenfor fossen. I høyfjellet ble det arbeidet bare noen måneder om sommeren og høsten på grunn av store snømengder, rasfare og flom.<ref name="raumabok">{{Kilde bok|utgivelsesår=1990|tittel=En bok om Rauma|forlag=Rauma kommune|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096}}</ref><ref name="Torvik">Torvik, Arne Inge: ''Om samferdsel i Møre og Romsdal.'' Molde: MRF, 2000.</ref> Mens arbeidet pågikk, tok anleggsarbeiderne seg over Stigfossen med taubane.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tandstad, Kjetil|utgivelsesår=1990|tittel=Møre og Romsdal 1920–1940: i våre besteforeldres tid|isbn=8202117844|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110320008}} </ref> Det var ingen alvorlige ulykker under anleggsarbeidet.<ref name="Harnes"/>

Trollstigveien ble åpnet av kong [[Haakon VII]] den 31. juli 1936.<ref name="Rui"/>

==== Utforming ====
Veibanen er 4 til 6 meter i bredden, men var opprinnelig 3 til 4 meter, og i tillegg er det møteplasser.<ref name="Vegvesen" /> Det bratteste partiet har elleve hårnålsvinger med en diameter på omkring 10 meter og en stigning på 1:12.<ref name="raumabok" /> Hver sving har navn etter arbeidslaget (eller basen på laget) med ansvar for svingen, regnet nedenfra: Otmar Østigård, Johan Voll (sving 2 til 4), Kjelstad, Anton Fiva, Lars Daniel Tafjord, Martin Uri (nummer 8 og 10), Arthur Langdal og øverst Volda-svingen (nå kalt Bispesvingen under fjellet Bispen). Strekningen fra Kjelstadsvingen (nummer 6) til Stigfossbrua ble kalt Kjelstadlinja, mens den lange strekningen fra Bispesvingen til Stigrøra ble kalt Bispelinja.<ref>''Veg og Virke i Møre og Romsdal fylke'', oktober 1986 (nr 3, årg 14).</ref> Sving nummer 4 blir også kalt Grustaksvingen. Thomas Aarønes var leder for anlegget fra 1916 til det sto ferdig i 1936.<ref name="Torvik" /> Nikka Myren Grønning, som var kokke i anleggsperioden, fikk Nikkasvingen oppkalt etter seg og hun var selv tilstede, 103 år gammel, under avdukingen av skiltet i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/nikka-_103_-er-forste-kvinne-som-far-trollstigen-sving-kalla-opp-etter-seg-1.15236454|tittel=Nikka (103) er første kvinne som får Trollstigen-sving kalla opp etter seg|besøksdato=2021-01-17|dato=2020-11-12|fornavn=Idun Aalbu|etternavn=Rasmussen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Veien ble anlagt langs delvis samme trasé som den eldre ride- og gangveien, kalt Kløvstien (Kløvstigen). I bratthenget nedenfor Stigrøra ble Kløvstigen liggende stort sett urørt og den ble senere restaurert av Rauma kommune og skiltet/merket som fotsti.<ref name="Rui"/>

==== Rutetrafikk ====
[[Valldal-Åndalsnes Rutebillag]] ble etablert i 1936 da veien åpnet. Veien og bussruten knyttet trafikken i Romsdalen til fjordene på Sunnmøre inkludert [[Geiranger]] med fjellovergang til [[Stryn]] og [[Otta]]. Inntil [[Ørnevegen]] åpnet i 1956 gikk trafikken med bilferje fra Sylte via [[Hellesylt]] til Geiranger. Den store (med blant annet plass til busser) og relativt raske bilferjen [[MF «Geiranger» (1937)|MF «Geiranger»]] ble satt i trafikk på strekningen i 1937 for å legge til rette for trafikk mellom Geiranger og Åndalsnes. Trollstigvegen førte til at turisttrafikken i Geiranger fikk mer preg av gjennomgangstrafikk.<ref name=":1">{{Kilde bok|utgivelsesår=1966|tittel=Over til rutebil: avdeling Møre og Romsdal 1930–1965|utgivelsessted=Ålesund|forlag=NRF|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348015}}</ref><ref name="Torvik"/>

Nibbevegen, veien til [[Dalsnibba]] i [[Geiranger]], ble påbegynt i 1937 og en stor del av arbeidsstyrken der kom fra anlegget på Trollstigvegen fullført året før.<ref>Mjelva, Sverre (1989): Opplysninger om Nibbevegen. Geiranger skysslag: ''Nibbevegen Geiranger 50 år 1939–1989''.</ref> Mellom Geiranger og Otta var det bussrute med avstikker til Dalsnibba.<ref name=":1"/>