Redigerer Tristan und Isolde (opera) (avsnitt)

== Musikalsk betydning ==
[[Partitur]]et til ''Tristan und Isolde'' har ofte blitt sitert som en milepæl i utviklingen av [[Klassisk musikk|vestlig musikk]]. Wagner tar i bruk et bemerkelsesverdig utvalg av orkesterfarger, [[Harmonikk|harmonier]] og [[polyfoni]], og gjør det med en frihet som sjelden finnes i hans tidligere operaer. Den aller første [[Akkord (musikk)|akkorden]] i stykket, ''Tristan-akkorden'', er av stor betydning i overgangen fra tradisjonell tonalharmoni ved at den oppløses til en annen [[Dissonans|dissonant]] akkord.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48474343|tittel=The Tristan chord : Wagner and philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2001|utgiver=Metropolitan Books|isbn=0-8050-6788-4|utgave=1st American ed|utgivelsessted=New York|side=208|oclc=48474343}}</ref> Tradisjonelt løses en dissonerende akkord opp i en konsonerende akkord, men her oppløses den i en ny dissonerende akkord.

Taktene 1 til 3. av 1. akt. Tristanakkorden markert med rødt.
: <score lang="lilypond" override_ogg="Wagner Tristan opening (orchestral).ogg">
    {
      \new PianoStaff <<
        \new Staff <<
            \new Voice \relative c'' {
                \clef treble \key a \minor \time 6/8
                \voiceOne \partial8 r8 R2. \once \override NoteHead.color = #red gis4.->(~ gis4 a8 ais8-> b4~ b8) r r
                }
            \new Voice \relative c' {
                \override DynamicLineSpanner.staff-padding = #4.5
                \once \override DynamicText.X-offset = #-5
                \voiceTwo \partial8 a\pp( f'4.~\< f4 e8 \once \override NoteHead.color = #red dis2.)(\> d!4.)~\p d8 r r
                }
            >>
        \new Staff <<
            \relative c {
                \clef bass \key a \minor \time 6/8
                \partial8 r8 R2. \once \override NoteHead.color = #red <f b>2.( <e gis>4.)~ <e gis>8 r r
                }
            >>
    >> }
</score>

Operaen er kjent for sine mange utvidelser av harmonisk praksis; for eksempel er en viktig nyvinning hyppig bruk av to påfølgende akkorder som inneholder [[tritonus]]er (forminsket [[kvint]] eller forstørret [[Kvart (musikk)|kvart]]), hvorav ingen er en forminsket [[septim]]<nowiki/>akkord (F – H, takt 2; E – A♯, takt 3). ''Tristan und Isolde'' er også kjent for sin bruk av harmonisk forholdning – et middel som brukes for å skape musikalsk spenning ved å utsette lytteren for en serie langvarige uferdige [[kadens]]er, som derved inspirerer et ønske og en forventning fra lytterens side om musikalsk oppløsning.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/9082898|tittel=The philosophy of Schopenhauer|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=1983|utgiver=Clarendon Press|isbn=0-19-824673-0|utgivelsessted=Oxford|side=356|oclc=9082898}}</ref> Mens forholdning er et vanlig virkemiddel (i bruk siden [[Musikk i renessansen|renessansen]]), var Wagner en av de første komponistene som brukte harmonisk forholdning gjennom et helt verk. Kadensene som først ble introdusert i forspillet løses ikke opp før slutten av akt 3, og ved flere anledninger gjennom hele operaen forbereder Wagner publikum for et musikalsk høydepunkt med en rekke akkorder som bygges opp i spenning – bare for å bevisst utsette den forventete oppløsningen. Et spesielt eksempel på denne teknikken oppstår mot slutten av kjærlighetsduetten i akt 2 («Wie sie fassen, wie sie lassen ...») hvor Tristan og Isolde gradvis bygger opp til et musikalsk klimaks, bare for å få den forventede oppklaringen ødelagt av det [[Dissonans|dissonante]] avbruddet til Kurwenal («Rette Dich, Tristan!»). Det utsatte klimakset tolkes ofte som å symbolisere både fysisk seksuell frigjøring og åndelig frigjøring via selvmord – den etterlengtede fullføringen av denne kadensen kommer bare i den siste «Liebestod» («kjærlighetsdøden»)-sekvensen, hvor den musikalske oppløsningen (ved «In des Welt-Atems wehendem All») sammenfaller med det øyeblikket Isolde dør.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59538580|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=0-500-28274-9|utgivelsessted=London|side=252|oclc=59538580}}</ref>
[[Fil:Wagner, Tristan, Liebestod closing bars.png|miniatyr|høyre|''"Liebestod",'' den siste [[kadens]]en i akt 3]]
[[Tonal musikk|Tonaliteten]] i ''Tristan'' skulle vise seg å være enormt innflytelsesrik på vestlig [[klassisk musikk]]. Wagners bruk av musikalsk farge påvirket også utviklingen av [[filmmusikk]]. [[Bernard Herrmann]]s partitur for [[Alfred Hitchcock]]s klassiker, ''[[Vertigo (film)|Vertigo]],'' minner sterkt om ''Liebestod'', tydeligst i oppstandelsesscenen. ''Liebestod'' ble innlemmet i [[Luis Buñuel]]s surrealistiske film ''[[L'Age d'Or]]''. Ikke alle komponister reagerte imidlertid gunstig: [[Claude Debussy]]s pianostykke «Golliwogs Cakewalk» siterer spottende åpningen av operaen i en forvrengt form og instruerer at passasjen skal spilles «avec une grande emotion». Debussy var imidlertid sterkt påvirket av Wagner og var spesielt begeistret for ''Tristan''. Hyppige episoder av ''Tristan''-inspirert tonalitet finnes i Debussys tidlige komposisjoner.