Redigerer Trippelalliansekrigen (avsnitt)

==== Lópezfamiliens regime ====
Lópezfamiliens regime var kjennetegnet av en rå sentralisering uten noe rom for oppbygging av et virkelig borgerlig samfunn. Det var ingen forskjell mellom den offentlige og private sfære og Lópezfamilien regjerte landet som om det var et stort eiendomsgods<ref>Library of Congress Country Studies, "Carlos Antonio López." desember 1988. [http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+py0019)] hentet fra URL den 30. desember 2005.</ref>

Eksport av te-sorten «[[Yerba mate]]» og verdifulle tresorter gjorde at handelsbalansen var under total kontroll av regjeringen.<ref>[http://www.bartleby.com/67/1665.html Side 630] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/67/1665.html |date=20050512075835 }} fra The Encyclopedia of World History Sixth Edition, Peter N. Stearns (general editor), © 2001 The Houghton Mifflin Company, ved Bartleby.com.</ref> Paraguay var ekstremt proteksjonistisk, aksepterte aldri lån fra utlandet og gjennom høye tollsatser nektet de utenlandske produkter tilgang til hjemmemarkedet. [[Francisco Solano López]], sønn av Carlos Antonio López, avløste sin far som presidentdiktator i 1862 og fortsatte i den samme generelle politiske retning.

På den militære arenaen derimot utførte Solano López en modernisering og utvidelse som tilslutt skulle føre til [[krig]].<ref>Robert Cowley, ''The Reader's Encyclopedia to Military History''. New York, New York: Houston Mifflin, 1996. Side 479.</ref> Mer enn 200 utenlandske teknikere, innleid av regjeringen, installerte telegraf- og jernbanelinjer for å hjelpe stål-, tekstil-, papir-, blekk- og kruttindustrien samt marinekonstruksjon. Jernverket Ibicuí, bygget i 1850, lagde kanoner, bombekastere og kuler av alle kalibre mens krigsskip ble bygd i skipsverkene i [[Asunción]].

Denne utviklingen nødvendiggjorde kontakt med det internasjonale markedet, men Paraguay var omgitt av land. Dets havner var alle elvehavner og skipene måtte forflytte seg nedover elvene [[Paraguay (elv)|Paraguay]] og [[Paraná]] for å komme til elvemunningen i [[Rio de la Plata]] og havet. Solano López kom opp med et prosjekt for å få en havn i [[Atlanterhavet]]: Kanskje han planla å lage et «Stor-Paraguay» ved å erobre en smal del av Brasil, et landområde som ville knytte Paraguay til kystlinjen.<ref>Brandon Valeriano, "A Classification of Interstate War: Typologies and Rivalry." Artikkel basert på foredrag gitt den 17.-20. mars, 2005 til "International Studies Association" i Montreal. Filen er tilgjengelig på [http://72.14.203.104/search?q=cache:moiIbEUV5loJ:uweb.txstate.edu/~bv11/ClassificationWar%2520SPSA.doc+%22greater+paraguay%22+solano+lopez+&hl=en]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}}, (30. desember 2005).</ref>

For å kunne gjennomføre sine ekspansjonsplaner begynte López å forberede Paraguays militære. Han styrket krigsindustrien og mobiliserte et stort antall menn for hæren. Det var allerede innført obligatorisk militærtjeneste i Paraguay. López satte også i gang intensiv militær trening og bygde befestninger ved munningen av Paraguay-elven.

Diplomatisk sett ville Solano López alliere seg med det regjerende partiet i [[Uruguay]], Blanco-partiet, også kjent som nasjonalpartiet. Colorados-partiet hadde sine bånd til Brasil og Argentina.<ref>Scheina, 313-4.</ref>