Redigerer Trefningen ved Nordkleiva (avsnitt)

==Etterspillet==
Trefningen ved Nordkleiva både var og var ikke vendepunktet under Karl XIIs [[det første Norgesfelttoget|første Norgesfelttog]]. Trefningen var i virkeligheten en del av et strategisk oppgjør som strakk seg over tid mellom det norske forsvarets øverstkommandant, generalløytnant [[Barthold Heinrich Lützow]] og den svenske kongen Karl XII av Sverige. 

[[Beleiringen av Akershus festning]], [[trefningen ved Gjellebekk]] og [[slaget på Norderhov]] var en serie sammenstøt mellom Lützows forsvar—som nektet å delta i et hovedslag og heller stolte på sterke forsvarsstillinger—og Karl XIIs angrep, som forsøkte å tvinge frem et hovedslag eller erobre viktige posisjoner. Ved å slå tilbake de to forsøkene på å omgå det sterke forsvaret lyktes Lützows strategi: uten beleiringsartilleri og med mindre styrker maktet ikke Karl XII å endre den strategiske situasjonen. Hele felttoget gikk ut på å tvinge fram et oppgjør i løpet av kort tid, ikke på å kjempe over tid mot vanskelige stillinger i et terreng som gjorde raske bevegelser vanskelige.

Nederlaget ved Nordkleiva, Kari Hirans modige innsats, og ankomsten av forsterkningene var det som snudde krigen. Karl XIIs mulighet til å vinne kontrollen over det søndenfjelske Norge smuldret bort i Kristiania. Tapet av den viktige forsyningsbasen i [[Moss]], som dessuten tjente som et ledd i forbindelseslinjen til Kristiania, gjorde at den svenske hæren ble avskåret på alle kanter og den 29. april 1716 oppga Karl XII sine stillinger og senere byen. Han brøt opp og dro vekk idet mørket senket seg.