Redigerer Trefningen i Høland (avsnitt)

==Trefningen==
[[Fil:Loken gamle kirkegard id 75754.jpg|miniatyr|Bauta på Løken gamle kirkegård «til minde om oberst Kruse og hans dragoners kamp for fædrelandet 8. og 9. mars 1716»]]
Om morgen den [[9. mars]] 1716, klokken 5 i grålysningen angrep Kruse med samlet styrke Løken prestegård. Rekognoseringspatruljen han hadde sendt ut i forveien hadde ikke undersøkt de nærliggende gårdene, etter å ha blitt beskutt derfra. De svenske vaktene på prestegården skjøt varselskudd og løp med nordmennene i hælene mot Riser gård. Kruse, med et dragonkompani kalt Livkompaniet, rykket mot broen over Riserbekken og deretter videre til en bakke foran Riser gård. Under skarp ild forserte dragonene broen i to og to, mens de 16 infanteristene kom seg til en skytestilling 30 meter unna, der de kunne skyte ned mot svenskene. Svenskene samlet seg på jordene foran Riser gård, men ble slått tilbake av de angripende norske rytterne. Etter å ha slått vekk svenskene her, som var i samme antall som hans egen styrke, møtte Kruse svenske forsterkninger som tre ganger gikk til angrep, og tre ganger ble stoppet av nordmennene.

Karl XII, som nå hadde fått summet seg, måtte ta seg av et annet problem. Wittinghof med Østlandske dragonkompani hadde nådd fram til Skattum gård, der hoveddelen av den svenske avdelingen var innkvartert. Men foran våningshusene der løp det et solid gjerde med bare ei enslig, smal grind. Forhindret av den smale grinda, ble de norske dragonene angrepet av svenskene, med kongen i spissen. Nordmennene ble jaget etter at kommandanten deres mistet hesten sin. Nestkommanderende løytnant Hans Michelet, som nå tok ledelsen, måtte holde stand fordi hans styrker nå var blitt høyre fløy til Kruse, konfrontert med en sterkere motstander enn tidligere antatt.

Karl XII, som så at hans soldater var oppjaget og rystet, grep til kraftige midler for å gjenopprette disiplinen. Han stakk regelrett ned noen av sine egne ryttere med kården sin. Med et oppstrammet kompani kunne svenskekongen nå gå mot Kruse under fornyet orden. Han gikk til et knusende angrep på den norske høyre fløyen, som måtte holde stand mens Kruse førte sine dragoner tilbake over broen. Det Østlandske dragonkompaniet gikk i oppløsning etter at hesten under Michelet ble skutt og tok rytteren med seg i fallet. Michelet ble hardt såret. Han sto på kne og slåss mot svenskene, ved siden av sønnen sin. Først da sønnen ble tatt til fange, overrakte Michelet kården sin til en svensk offiser. Michelet døde kort tid etterpå.

Kruse måtte hjelpe dragonene i det andre kompaniet og stupte inn i stridens hete for å holde svenskene tilbake. Med dette kom Kruse i nærkamp med Karl XII, som hadde fått et hugg i venstre skulder, og som også fikk en kule gjennom ermet på den tykke vinterkappen, uten at han tok skade. Prinsen av Hessen, som senere ble svensk konge, ble selv såret i låret av en kule mens han sloss sammen med svogeren sin. I mellomtiden klarte de norske dragonene å komme seg til vestsiden av Riserbekken, som var dyp. En av de siste som klarte å ta seg ned til broen, var oberst Kruse, som hadde blitt skutt i høyre underarm og blitt såret i venstre side. En dragon måtte leie oberstens hest, som ble skutt på broen. Etter å ha beordret sine menn til full retrett, måtte Kruse vende seg mot svenskene, gi fra seg kården sin og overgi seg.