Redigerer Transgenerasjonelt traume (avsnitt)

== Epigenetikk ==
Lenge trodde man at det bare var påvirkningen av ytre stimuli som kunne føre til utvikling av PTSD-diagnosen. I senere tid har man sett at PTSD har en arvelig komponent. Denne arveligheten har blitt estimert til 30-70% i studier på tvillinger<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Common heritable contributions to low-risk trauma, high-risk trauma, posttraumatic stress disorder, and major depression.|publikasjon=Arch Gen Psychiatry.|url=|dato=2012|forfattere=Sartor CE, Grant JD, Lynskey MT, McCutcheon VV, Waldron M, Statham DJ, Bucholz KK, Madden PA, Heath AC, Martin NG, Nelson EC|via=|bind=69|hefte=3|sider=293-9.|sitat=}}</ref>. Genetiske studier som ser på hele genomet under ett (også kalt Genome-wide Association Studies eller GWAS), har derimot ikke funnet noen robuste genetiske assosiasjoner til PTSD <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Largest GWAS of PTSD (N=20 070) yields genetic overlap with schizophrenia and sex differences in heritability.|publikasjon=Mol Psychiatry|url=|dato=2018|forfattere=Duncan, L., Ratanatharathorn, A., Aiello, A. et al.|via=|bind=23|hefte=|sider=666–673|sitat=}}</ref>. Dette indikerer at det ikke diagnosen ikke utelukkende kan forklares ut ifra det strukturelle DNA <ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=The Effects of Trauma, with or without PTSD, on the Transgenerational DNA Methylation Alterations in Human Offsprings.|publikasjon=Brain sciences.|url=|dato=2018|forfattere=Youssef, N. A., Lockwood, L., Su, S., Hao, G., & Rutten, B.|via=|bind=8|hefte=5|sider=83|sitat=}}</ref>. Dette danner grunnlag for hypotesen om at epigenetikk er med på å forklare psykopatologien til PTSD, og hvorfor noen har en større sårbarhet enn andre for å kunne utvikle sykdommen.

Epigenetikk, som bokstavelig betyr "i tillegg til endringer i [[DNA]] sekvensen", er studien om hvordan mekanismer kan endre uttrykket av gener, og overføre det til deres datterceller, uten at endringer skapes i selve DNA sekvensen <ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1392256/pdf/ehp0114-a00160.pdf|tittel=Epigenetics: The Science of Change|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Non-coding RNAs as direct and indirect modulators of epigenetic regulation.|publikasjon=Epigenetics.|url=|dato=2014|forfattere=Peschansky VJ, Wahlestedt C.|via=|bind=9|hefte=1|sider=3-12|sitat=}}</ref>. Epigenetikk involverer en rekke mekanismer, eller [[DNA modifikasjoner]], i dets regulering av arvestoffet. Dette uten at rekkefølgen på DNA sekvensen endrer seg. Noen av de kjente mekanismene er [[DNA metylering]], histon-modifisering og [[RNA-interferens]], hvor DNA metylering er den mest studerte. Det er dysreguleringen av disse mekanismene som er antatt kan være mekanismen bak hypotesen om transgenerasjonelle traumer.

Lenge var hovedhypotesen at transgenerasjonelle traumer kunne forklares ut ifra en læringsteori; traume-overlevende vil både ubevist og bevist lære videre til sine barn kunnskap og erfaringer fra det de har opplevd selv. Da man først observerte effekten på barna på midten av 1960-tallet, hadde man ikke noen biologiske forklaringsmodeller <ref name=":0" />. I senere tid har i tillegg [[epigenetikk]] blitt presentert som en modell som kan være med på å forklare bakgrunnen for transgenerasjonelle traumer. 
<br />